Blog Layout

Stammedagen 2021: «Snakk den forandringen du ønsker å se»

21. oktober 2021

Temaet for den internasjonale stammedagen 22. oktober 2021 er «Speak the change you wish to see», grovt oversatt til «Snakk den forandringen du ønsker å se».

For noen uker siden var jeg på apoteket på Byporten i Oslo for å kjøpe Antibac. Om man er medlem av kundeklubben kunne jeg få 20% rabatt, noe som er kjekt i det lengre løp. Da ber de selvfølgelig om telefonnummeret mitt, den samme nummerrekke jeg har stammet på i 20 år. Jeg fikk jo så klart også en hard blokkering på telefonnummeret mitt. Jeg sto i tradisjon tro fast på «3» slik at det ble «t-t-t-t-t-t-t----t------t------thehre, og jeg har to av dem på rad. Da jeg hadde stammet meg gjennom det første tretallet avbryt apotekeren meg på neste tretall ved å si at hun ikke forstod hva jeg sa, den klassiske "hæ, hva sa du, kan du ta det en gang". Jeg svarte tilbake at jeg stammer og at det går bra å ta det igjen, da strakk hun frem en blyant og en penn og ba meg skrive ned tallene mine. Jeg så på henne, smilte vennlig og sa «nei, jeg skal si det selv, hør nøye etter» så sa jeg 3 en gang til med like mye stamming. Hun så usikker ut og hold fingeren over tastaturet, så jeg så at hun måtte trykke på knappen. Så sa jeg det siste 3-tallet og da hadde hun skjønt hva hun skulle gjøre. Jeg betalte, hun spurte om jeg ville ha pose, men jeg takket nei og sa jeg ville redde isbjørnene på Nordpolen, takket for meg med et smil og hun smilte tilbake.

Apotekeren ville bare være hjelpsom, men for meg ville det ha føltes ut som et veldig stort nederlag. Det kunne ikke hun vite uten videre. Det samme gjelder alle andre der ute som kommer med en spontan reaksjon når noen stammer og i dette eksemplet ville hun nok bare være hjelpsom. Det er en menneskelig egenskap å skulle ønske å hjelpe, men det er ikke alltid riktig likevel. Mange vet ikke hvordan de skal forholde seg til en person som stammer. Riktignok stammer ca. 1% av alle voksne så man kan si at «dette burde de vite», men vi befinner oss i en selvforsterkende spiral hvor mange unngår å prate om stamming eller vise stamming fordi man har opplevd å bli avbrutt, man har opplevd å få et rart blikk, man har opplevd å ikke bli forstått, med den konsekvensen at vi som samfunn ikke beveger oss fremover. Folk vet ikke hvordan de skal forholde seg til stamming fordi ingen har lært dem og strengt talt er det heller ikke slik at hvem som helst tar opp mobilen og søker opp «hvordan skal jeg snakke med folk som stammer», «hvordan skal jeg forholde meg til svaksynte», eller andre former for funksjonsnedsettelse. Som alt annet er det «learning by doing» og mye «sunn fornuft», men om ingen sier i fra så tror man at det man gjør er greit og at det er «sunn fornuft» når det egentlig ikke er det.

Jeg ønsker at de menneskene jeg snakker med lar meg fullføre det jeg skal si. Jeg ønsker at stamming skal bli sett på som en helt vanlig måte å prate på innenfor et spektrum av måter å prate på. Om jeg ikke stammer kommer heller ingen til å bli vant med å høre stamming. Om jeg ikke griper muligheten der og da til å si ifra, fortelle hva som skjer og lære opp den andre, så er det ingen andre som kommer til å gjøre det. Når jeg skal fylle opp med Antibac igjen, eller få rabatt på håndkrem når vinteren kommer, så kanskje denne apotekeren ikke avbryter meg. Om hun gjør det, så må jeg minne henne på hva hun skal gjøre når man prater med personer som stammer. Ingen andre kommer til å gjøre det.

"Snakk den forandringen du ønsker å se" klinger kanskje ikke så godt på norsk, men det er et viktig budskap der om at vi alle må hjelpe hverandre.

Gratulerer så mye med Stammedagen 22. oktober!

Jon-Øivind Finbråten

Leder

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Del

E-post