Blog Layout

Søker foreldrenes perspektiv på barnets stamming

Martin Aasen Wright • 15. januar 2019

FORELDREPERSPEKTIV: Silje Haukdal skriver masteroppgave foreldreperspektiver på behandling av stamming hos barnehagebarn. FOTO: Privat

Foreldrenes erfaring med barnets stamming er svært viktig, mener logopedstudent Silje Haukdal. Hun skriver masteroppgave om foreldreperspektiver på behandling av stamming hos barnehagebarn.

Av: Martin Aasen Wright

Publisert: 15.01.2019

– Foreldrenes perspektiv vil hjelpe meg når jeg skal finne frem til et godt samarbeid med foreldrene. Hvert foreldrepar og hver enkelt forelder er forskjellige, og målet mitt er å finne en fellesnevner som gjelder en større gruppe som vi har behov for og trenger mer kunnskap om, sier masterstudent Silje Haukdal ved NTNU i Trondheim til Stamming.no.

I masteroppgaven «Foreldreperspektiver på behandling av stamming hos førskolebarn» vil hun finne svar på foreldrenes rolle i behandling av barnehagebarn med stamming. Hun leter etter flere foreldre som ønsker å delta i en spørreundersøkelse om problemstillingen.

– Dette vil være til god hjelp som meg som fremtidig logoped, legger Haukdal til.

Viktig foreldrerolle

De seneste årene har det kommet mer forskning om årsaker til stamming og behandling hos barn, men Haukdals inntrykk var at det ikke var like mye om foreldrenes perspektiv. Behandling av stamming hos barn handler mye om indirekte tilnærminger. Dette innebærer at foreldrene skal utføre en del oppgaver og oppfølging i hjemmet. Gjennom masteroppgaven ønsker Haukdal å se nærmere på hvilke erfaringer og meninger foreldre til denne gruppen har.

– Innen afasi er det forsket en del på pårørendeperspektiv og betydningen av det i behandling. Når vi ser på rollen til foreldrene, er den svært viktig. Da er det også viktig å ha mer systematisert kunnskap om deres rolle i behandling av barn som stammer, forklarer Haukdal.

Tre temaer

Spørreundersøkelsen til foreldrene i Haukdals masteroppgave er tredelt; kunnskap om stamming (hvilket kunnskapsnivå har foreldrene om stamming?), tanker rundt behandlingen (hvilke forventninger hadde foreldrene før behandling og hvordan ble de forventningene møtt?) og bekymring rundt stammingen (når barnet har begynt å stamme, blir foreldrene bekymret for fremtiden, og spør seg «hvordan vil stammingen påvirke barnets fremtid?»). Selve undersøkelsen er helt anonym og tar 10-20 minutter å gjennomføre.

Noen har allerede svart på denne undersøkelsen. Haukdal har en klar oppfordring:

– Er det forskjell mellom kjønn? Jeg vil gjerne ha fedrene på banen!

Bakgrunn fra barnevernet

Haukdal er utdannet barnevernspedagog, og har jobbet med ungdom i barnevernet. Som logoped er planen å jobbe med både ervervede språkvansker og stamming.

– Jeg synes taleflyt er et spennende tema som det er mye spørsmålstegn ved. Det er ikke alt man klarer å forklare, og det forskes mye på det. Stamming påvirker hver enkelt individuelt. Som barnevernspedagog har jeg mye av den kognitive tenkningen i bunn. Jeg liker å kombinere det kognitive med logopediske teknikker, sier Haukdal, og utdyper:

– Det er en allsidig tilnærming til behandling, hvor man tar i bruk flere metoder, og ikke kun baserer seg på én teknikk. Det som fungerer for én person, trenger ikke å fungere for en annen. Målet er å få til en mer helhetlig behandling. For følelsene er med på å skape den onde spiralen som bidrar til mer stamming. Etter å ha jobbet med ungdom i barnevernet, har jeg sett hvordan onde spiraler fungerer, avslutter hun.

Ønsker du å delta i masteroppgaven?

Vennligst fyll ut spørreundersøkelsen via denne lenken.

Svarfrist: 31. januar 2019.

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Del

E-post