Ny doktorgrad dokumenterer hva som virker i behandling av stamming

Martin Aasen Wright • 5. februar 2020

Logoped Hilda Sønsterud har i sin doktorgrad kartlagt hvilken stammebehandling som hjelper for hvem. Svarene får du når Sønsterud presenterer hovedfunn under årsmøtehelgen lørdag 21. mars på Scandic Lillestrøm.

INDIVIDUELT TILPASSET BEHANDLING: Logoped Hilda Sønsterud har dokumentert hva slags logopedbehandling som virker for hvem, og legger særlig vekt på at behandlingen oppleves som relevant og meningsfull for den enkelte. FOTO: Line Haaland-Johansen

– Det viktigste er å fortelle at det finnes hjelp og støtte til personer som stammer og som ønsker hjelp, og at logopedisk behandling nytter og har effekt, sier Hilda Sønsterud til stamming.no.

Sønsterud disputerer med sin doktorgrad «Stammebehandling – hva hjelper for hvem?» mandag 2. mars ved Universitetet i Oslo, og er hovedgjest under årsmøtehelgen på Scandic Lillestrøm lørdag 21. mars. Ifølge Sønsterud har forskning både internasjonalt og i Norge vært mest opptatt av å bevise effekt av bestemte behandlingsprogram mer enn å finne ut av «hva som virker for hvem».

Doktorgraden er den første studien internasjonalt som dokumenterer at en gjensidig enighet og forståelse mellom personen som stammer og logopeden av hvilke mål og oppgaver personen selv søker i stammebehandlingen har en avgjørende betydning for senere effekt.

Studien har vært rettet mot personer over 18 år, og har kartlagt hvilke mål og ønsker personer som oppsøker hjelp for sin stamming selv har. 21 deltakere i alderen 21-61 år svarte på et kartleggingsskjema (kvalitative og kvantitative spørsmål), samt en vurdering av egen motivasjon for behandling og forventninger som personen har til seg selv og andre.

Doktorgraden har Sønsterud tatt ved Institutt for Psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), og er finansiert av Stiftelsen Dam (tidligere Extrastiftelsen). NIFS har vært prosjekteier. Til daglig jobber Sønsterud i Statped, avdeling språk/tale, og hun er også en av fire logopeder som sitter i NIFS’ Faglige utvalg.

Relevant og meningsfull behandling

Hovedbudskapet i doktorgraden er at det er helt avgjørende at behandlingen oppleves som relevant og meningsfull for den enkelte. Hvordan skal man som logoped klare det?

– Vi må se hele personen i den sammenhengen han eller hun er i, og vi må vite hvilke arenaer som er av betydning for den enkelte, sier Sønsterud.

– En opplevd bedring må ses i sammenheng med hvordan personen håndterer hverdagslivet. Blir det for eksempel enklere å snakke i telefonen eller å være mer uanstrengt på skolen, på jobb og/eller i sosiale situasjoner? utdyper hun.

For at behandlingen skal oppleves som relevant og meningsfull for personen som stammer, er det viktig med et konstruktivt og tett samarbeid mellom logoped og den enkelte, den såkalte arbeidsalliansen, som sier noe om kvaliteten i samarbeidet mellom logoped og en person som stammer.

Arbeidsalliansen viser seg å ha større effekt enn tidligere antatt, forklarer Sønsterud:

– Siden arbeidsalliansen har en såpass stor betydning for et positivt utfall, er det av stor verdi å sette ord på det dersom samarbeidet ikke oppleves godt og relevant. Vi logopeder bør legge til rette for at personen skal kunne gi slike tilbakemeldinger underveis i oppfølgingen.

Tas aktivt med i behandlingen

Sønsterud legger vekt på betydningen av at personen som stammer tas aktivt med i samarbeidet. Den enkelte skal sette seg konkrete mål for behandlingen.

– Personen må selv kjenne, fysisk og psykisk at tiltakene som prøves ut kan fungere og tas i bruk i helt konkrete situasjoner i hverdagen. På mange måter blir personen selv en forsker, og jo mer konkrete mål og ønsker en person deler tidlig og underveis i samarbeidet, dess enklere er det å vurdere fortløpende hva som virker, sier Sønsterud.

Logopeder har i lengre tid antatt at intensiteten i egentrening og personens motivasjon har mye å si for et positivt utfall av behandlingen, men Sønsteruds doktorgrad er den første studien til å dokumentere det.

– Det nytter ikke å trene på noe som du ikke har nytte av. Da forsvinner i så fall motivasjonen, understreker hun.

– Studien dokumenterer også at stor tiltro eller forventning til behandlingen også påvirker utfallet positivt. Mestringstilliten er sentral, og derfor er det viktig at vi som logopeder kan gi personen håp, og samtidig kan drøfte hva som er konkrete og realistiske delmål underveis i prosessen. Både kortsiktige og langsiktige mål bør defineres og drøftes, utdyper hun.

Etter at hun har disputert og vært hovedgjest under årsmøtehelgen, hva skal Hilda Sønsterud foreta seg da, spør vi?

– Det blir fint å sette et naturlig punktum når jeg disputerer, samtidig som jeg er godt i gang med å tenke litt videre. Det er lov å drømme, og jeg vil gjerne kombinere forskning og klinisk praksis i fremtiden. Noen detaljer fra disse drømmene vil jeg senere dele med dere i NIFS, røper hun.

LES MER:

Banebrytende norsk logopedforskning

Du er velkommen til å delta på årsmøtehelgen 21.-22. mars 2020 på Scandic Lillestrøm.

MELD DEG PÅ ÅRSMØTEHELGEN 2020

Ønsker du å bli medlem i NIFS?

BLI MEDLEM

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Del

E-post

Nytt styre og årsmøtehelg 2025

Av Ylva Sevilhaug-Schjølberg • 31. mars 2025

Årsmøtehelg 2025 og presentasjon av nytt styre

NIFS blir STOLT? En orientering rundt en eventuell merkevareendring for NIFS

16. mars 2025

Kjære medlem! I stamposten ifjor skrev jeg et innlegg om at Nifs «rebrandes» og at vi nå i godt over ét år har jobbet mye med merkevareendringen. På forsiden sto det imidlertid at vi gledet oss til å vise frem forslaget til dere medlemmer i august 2024! Dette var jo tenkt å arrangeres i forbindelse med høstweekend, men da den ble avlyst grunnet liten påmelding, ble jo ikke dette noe av likevel. Men fortvil ikke! Forslaget står enda, og vi har bestemt oss for å vise det frem på årsmøtet 2025 istedenfor. Dette er for at flest mulig medlemmer skal ha mulighet til å være med og for at vi i komitéen skal ha tid til å forberede forslaget godt. Vi tenkte likevel det kunne være lurt å vise dere noen smakebiter på hva merkevareendringen består av! Når vi sier merkevareendring, navnebytte og logoforslag, er det vanskelig for dere medlemmer å se for dere akkurat hvordan det skal se ut, eller hva det innebærer. Vi fikk jo god hjelp av TRY til å sette sammen en grundig designerpakke, hvor alle løsninger er nøye gjennomtenkt for å speile stamming og løpsk tale best mulig! Nå er det jo ikke slik at det er så lett å «tegne» stamming og løpsk tale, rett og slett fordi den ser så forskjellig ut fra person til person. Det var viktig for oss under hele prosessen at vi skulle få frem det individuelle, sterke og modige uttrykket. Det synes vi at vi har fått til skikkelig godt. Hva gjelder navn, er dette kanskje den største endringen som blir en vane å venne seg til for dere som har vært i NIFS lenge! Dere er jo vant til NIFS, og vant til logoen vår. Logoen er ikke brukt i dagligtalen vår rundt NIFS, så det blir kanskje ikke et like stort savn, men navnet «NIFS» er kjent for mange tunger. Men hva betyr egentlig NIFS...? NIFS er jo forkortelsen for «Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale».. Puh, blir jo sliten i fingrene av å skrive hele det navnet! Og det blir man når man må si hele organisasjonsnavnet vårt også, så da ble vel NIFS en kort og enkel forkortelse. Det eneste problemet er at den er ikke spesielt åpenbar. Heldigvis for oss har vi en poet på laget i komitéen, som en sen kveld på arbeidet klekte ut et navn vi andre i komitéen umiddelbart syntes smakte godt på tungen når vi sa det høyt! Klare? STOLT! Ja, det er lov å klappe, for vi selv syntes dette er fryktelig bra, sånn helt ydmykt selvsagt;) Fra spøk til revolver: det nye navneforslaget vårt er nemlig « Stolt ». Hva står det for? Jo, det står for « St amming o g l øpsk t ale». Enkelt og greit. Stolt er et navn vi ønsker å forbinde stamming og løpsk tale med! Når man tenker på funksjonshindring eller annerledeshet er det ikke alltid at det er forbundet med stolthet. Det er noe vi i NIFS, forhåpentligvis snart Stolt, ønsker å gjøre noe med. Vi ønsker at mennesker som stammer og taler løpsk skal stå rakrygget og si «jeg stammer/har løpsk tale og er medlem i Stolt». Det er det mye styrke, modighet og råskap i. I tillegg er jo ordet «stolt» positivt ladet, og gir gode assosiasjoner, noe vi også synes er viktig når man skal til med en navneendring. Under prosessen med merkevaren fant vi jo fort ut at det er begrenset med alternativer rundt nytt navn. Hovedtanken var at det skulle være et enstavelsesord, kort & catchy, og at det skulle gi mening. Hva er bedre enn Stolt da? Ingenting mener vi, så derfor landet vi på nettopp det! Tusen takk Ciel, for meget god idé en sen kveld på trikken! Det fulle og hele navnet vårt blir derfor: Stolt - stamming og løpsk tale! Så kommer vi til logo. Her steppet TRY opp og hjalp oss stort, når våre hjerner gikk tom for idéer. Som skrevet tidligere er det vanskelig å male et bilde på hvordan stamming og løpsk tale ser ut, uten at det blir en figur som spyr ut ord og bokstaver. Det var ikke akkurat «looken» vi gikk for, så her fikk TRY en stor jobb foran seg for å best mulig lage en logo som representerte oss, men på en positiv måte. Vi fikk flere logoforslag, men vi falt for én som vi syntes passet inn estetisk og moralsk. Logoen, som dere ser på bildet under, skal etterligne mennesker som prater sammen. Den er enkel, stilren, men billedlig. Hodene danner en slags trekløver, og ser du bort fra planten kløver, så kan man jo se på trekløveren som et symbol på en gruppe som holder sammen. Nå er vi i organisasjonen mange flere enn tre personer, men tanken er uavhengig av antall medlemmer, at gruppen som prater sammen står for samhold og fellesskap. Det er jo mye mer enn bare logo og navn som gjelder når man tenker på en helhetlig merkevareendring. Vi snakker farger, utforming, markedsføringsstrategier og mer. Alt dette har TRY hjulpet oss med, under tett oppfølging med komitéen som var ansvarlig. Under teksten, i bilde-sliden her, har dere fått sett litt ulike måter Stolt skal se ut. Vi har mange fargekombinasjoner vi kan bruke, og fargene er også nøye valgt ut. Gulfargen blant annet representerer NIFS som vi kjenner det idag, og lillafargen har tatt inspirasjon fra britiske «STAMMA», som opererer med mye lilla! Som dere forhåpentligvis både ser og hører er det lagt en god del arbeid bak dette prosjektet, og jeg snakker på vegne av hele komitéen når jeg sier at vi er skikkelig ... stolt! Nå er det likevel opp til dere medlemmer om Stolt blir virkelighet, og vi bytter ut NIFS og «måkeskit» med noe mer moderne og beskrivende for organisasjonen! På årsmøtet i vår vil vi holde en presentasjon av merkevareendringen (den vil også streames digitalt), og gi tid til å svare på eventuelle spørsmål som kanskje dukker opp underveis. Nøl ikke med å sende mail til «post@stamming.no» før vårseminaret også dersom det er noe dere har på hjertet! På årsmøtet vil det også avholdes en avstemning over endringen, men til de som ikke har mulighet til å være med fysisk på årsmøtet, vil det også gies tilgang noen dager før årsmøtet til å stemme digitalt! Det er derfor viktig at alle medlemmene i NIFS bruker retten deres til å stemme, enten dere digger Stolt, eller er skeptisk til endringen! Jeg vil igjen få understreke hvor godt komitéen har jobbet, og at samarbeidet med TRY gikk over all forventning! All honnør til alle de flinke menneskene som har jobbet på dette prosjektet! Vi sees på årsmøtet til våren, og i innboksen når som helst! -På vegne av komité for merkevareendring, Ylva "Link til streaming vil sendes dagen før og samme dag som årsmøtet avholdes, 22. mars. Informasjon og tilgang til digital avstemming vil bli sendt ut mandag 17. mars på mail!"