NIFS 40 ÅR: 40 års kamp mot stamming

Martin Aasen Wright • 13. oktober 2016

POPULÆRT: Mange nifs-ere deltok på Nordisk på 1980-og 90-tallet, her fra seminaret i Sverige i 1986. FOTO: Innsendt av Svein Jacobsen

De første årene diskuterte vi om NIFS skulle være en kampforening eller en hyggeklubb, og det var opptil 100 deltakere på Nordisk. Nå runder vi 40 år!

Av: Martin Aasen Wright

Publisert: 13.10.2016

– Vi skulle være en organisasjon med brodd, sier Bjørn Jansen til Stamposten.
Han var pådriveren for å starte en egen forening for oss som stammer. Jansen samlet folk han kjente som stammet og noen lærere for å lodde stemningen for en forening, og skrev i tillegg et innlegg i skoleavisen Halmrast avis. Norsk stammeforening ble startet opp av Bjørn Jansen, Eivind Norrud og Tor Raudajoki sommeren og høsten 1976 på Halmrast. Jansen var den første formannen fra stiftelsesmøtet 24. oktober 1976 og frem til vinteren 1977. Da overtok Solveig Hvalbye frem til 1979.

Undertegnede overtok et rikholdig arkiv av tidligere styreleder Bjørn Olav Grønbeck rett før sommerferien over hva som har blitt gjort i foreningen i 40 år. Nils Tore Selseth som også har vært styreleder, har laget et imponerende oversiktlig og systematisk arkiv som jeg har hatt stor glede av å bla i denne sommeren. Med bakgrunn i skriftlige kilder fra dette arkivet ønsker jeg å ta dere tilbake til foreningens første år og hvilke spørsmål vi stilte oss den gangen.

– Jeg var opptatt av stamming som problem, og jeg mente at det var viktig å organisere seg og jobbe for stammernes sak. Ideen min var å starte en interesseorganisasjon, minnes Jansen, som kan fortelle at det var tre hovedpunkter i 1976: informasjon om stamming ut i samfunnet, interessepolitikk og sosialt samvær på arrangementene.

Kampen om Halmrast
Jansen gikk til logoped fra første- til sjetteklasse, og hadde sitt første opphold på Halmrast som 13-åring, i 1968. To år senere ble Charles van Ripers akseptmetode innført av lærerne på Halmrast.

– Da jeg var 13, skulle vi snakke langsomt og ikke stamme. Tre år senere, med van Riper, skulle vi stamme, men på en annen måte. Man skulle akseptere seg selv som den man var og stammingen sin. Vi jobbet mye med teknikk, frykt og angst. Det hjalp meg mye. Jeg var tilhenger av Halmrast, det var en god folkehøgskole, men samtidig var det voldsomt å sende bort et barn et helt år, sier Jansen i dag.

Røttene til NIFS sitter i veggene på Halmrast. Spesialskolen for stamme, Halmrast lå i Søndre Halmrast, Hov i Land. De første elevene ble innskrevet 3. september 1952. I 1977 fikk skolen navnet Halmrast skole, og ble i 1992 slått sammen med Bredtvet skole til et kompetansesenter (dagens Stat.ped. i Oslo). Myndighetene ville legge ned Halmrast. Denne saken ble viktig for foreningen fra starten og til langt ut på 80-tallet.

2. oktober 1977 startet Eivind Norrud, Runar Bråten, Bjørn Jansen og Solveig Hvalbye arbeidet med å redde Halmrast fra nedleggelse. Norrud kunne fortelle om at det var planer om «flytte behandlingen over til sentra ala Bredtvet inne i Oslo og til lokale pedagogisk-psykologiske kontorer. Det ble sendt ut ca. 420 brev til forhenværende Halmrast-elever rundt om i landet. Av disse fikk han igjen ca. 1/3 som tilsammen gav 517 underskrifter. Saken vil bli tatt opp i Stortinget til våren.».

Tre år senere gikk Kirke- og undervisningsdepartementet med Stortingsmelding nr. 50/1980 – «Om statens skoler for spesialundervisning» inn for å avvikle Halmrast skole over en femårsperiode. Styret skulle avgi en uttalelse til departementet.

Formann Alf Årsnes skrev i Stamposten at «styret oppfattet årsmøtets vedtak som en fullmakt til å gjøre alt som sto i vår makt for å redde Halmrast. Og det ble ganske snart klart for oss at vi burde gjøre mer enn å sende denne uttalelsen, spesielt etter at vi ble oppmerksom på at stortingsmeldingen var sendt til komitebehandling i Stortinget omtrent samtidig med at vår uttalelse gikk inn til departementet.

Vi så derfor faren for at vår uttalelse ikke ville komme til Kirke- og undervisningskomiteens kjennskap i det hele tatt, men stoppe i departementet.». NIFS kjempet for et møte med saksordfører Turid Varsi, og fikk til et møte «fordi fristen for komiteens innstilling var blitt utsatt». Fem representanter fra NIFS opplevde å bli hørt av politikerne. Noen uker senere bestemte et flertall i komiteen at samtlige gjenværende spesialskoler skulle fortsette i statlig regi.

Hele komiteen gikk inn for å beholde Halmrast, og rettet også en «sterk henstilling til Kirke- og undervisningsdepartementet om å godta Søndre Land kommunes tilbud om å bygge ny skole, et tilbud som er gitt under den eneste forutsetning at staten garanterer driften i minimum 10 år. Halmrast er faktisk den eneste skolen som ble spesielt framhevet i komiteinnstillingen!».

Kjell Sandvik Jensen var en helt avgjørende og sentral person i denne saken.

«Ikke et reisebyrå»

På slutten av 1980-tallet hadde vi rundt 400 medlemmer. Det første nordiske seminar i Norge var i 1980 på Leangkollen i Asker, med rundt 100 deltakere, ifølge Jansen. Da ble det stilt spørsmål om hva som var årsaken til stamming, hvilke behandlingsmetoder som var de beste, og hvordan vi skulle unngå at stammere isolerte seg? Arrangementet ble omtalt med en notis i Aftenposten.

Hver sommer var det Stamcamp, og Bjørn Jansen kunne under 10-årsjubileet, Stamcamp på Trogstad i Østre Toten, Oppland, 20.-22. juni 1986, fortelle om hvordan foreningen ble grunnlagt. Ifølge Stamposten 3-1986 ga han et «fargerikt bilde av optimismen de hadde til stiftelsesmøte på Halmrast. Det var sendt ut innbydelser rundt hele Norge, og forventningene var store for den lille flokk på Hov jernbanestasjon, som ventet på toget fra Oslo sprengfylt av entusiastiske stammere.

Selv om ikke forventningene ble innfridd, så gav de ikke opp. De sto på i forventning om at det går flere tog.». Videre berettet veteranene Eivind Norrud og Tor Raudajoki mer om foreningens tiårige historie.

Vi ble medlem av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) i 1982. Det var en tradisjon at mange medlemmer reiste på Nordisk. Faktisk var det så populært at styrelederen måtte gå ut i Stamposten for å understreke at «vi er ikke et reisebyrå!». Mange medlemmer hadde reagert på at organisasjonen ikke arrangerte en fellestur til Nordisk i Finland i 1987.

Medlemmene ble oppfordret til å bestille reise selv, og så fikk de medlemmer som ønsket det eventuelt avtale å reise sammen, skrev Liv Sundheim. Året etter var Knut Faldbakken hovedgjest under Nordisk på LO-skolen i Sørmarka like utenfor Oslo. Temaet var «Kommunikasjon – hvordan ser vi selv på vår stamming og hvordan når vi fram med vårt budskap i ulike sammenhenger?».

Neste år arrangerer vi Nordisk på Lillehammer, 20 år etter at det var der sist gang. I 1997 var tema stamming og vitenskap. Seminaret ble holdt på Mølla hotell. På lørdag var det fire separate workshops, først med logoped Solveig Slinde («Medisinsk behandling av stamming. Et alternativ?»), deretter Lourdes Aguirrebengoa «Barnet mitt stammer», professor Bernard-Thomas Hartmanns foredrag «Stamming i nevropsykologisk perspektiv» (som var på engelsk), og til slutt Tore Wolff «Vill du bli av med din stamming?».

På søndag var det foredrag med lege og prosjektleder ved Rikshospitalet, Hans M. Borchgrevink, «Nevropsykologiske forhold ved stamming – konsekvenser for utredning og tiltak», og deretter med psykolog og NIFS-medlem Tom Green, «En revurdering av stammeproblemet». Hele 49 norske nifs-ere deltok, og det var 22 fra Sverige, en fra Island, ti fra Finland, og syv fra Danmark. Totalt: 89 deltakere. Arrangementet kostet 177.559 kroner, og hadde inntekter på 138.131 kroner, ifølge regnskapet i arkivet.

I dag har vi to aktive lokallag: Trondheim og Oslo. Hvorfor er vi så passive? I 1982 hadde vi lokallag i Bergen, Stavanger, Gjøvik, Tromsø og Trondheim, og utvidet med Ålesund og Oslo to år senere. Fra 1986 til 1997 var det lokallag i seks områder: Stavanger, Gjøvik, Tromsø, Ålesund, Bergen, Trondheim, Oslo, Aust-Agder.

Har dette en sammenheng med hva Sigurd Aukland skrev i Stamposten i 1987, om hvorfor man som en nifs-er vegret seg for å melde seg på arrangementer. Man måtte prate og identifisere seg med andre som stammet. «Kan det være at årsakene til manglende deltakelse i stor grad skyldes motvilje og unnvikelse på grunn av det stempelet som implisitt vil følge med det å bli identifisert med og nærmest identisk med stammeorganisasjonen?».

Aukland stilte en rekke retoriske spørsmål om hvorvidt man ønsket å bli behandlet for sitt stammeproblem og dermed ikke måtte identifisere seg som «en stammer». I sin konklusjon skrev han: «Selv tror jeg at den viktigste grunnen for manglende organisasjonsdeltakelse skyldes at vi i stor grad har vært tiende i forsamlinger og at vi opp gjennom ungdomsalderen har søkt å unngå det rampelys aktiv organisasjonsdeltakelse medfører.

Få av oss har funnet behag og tilfredsstillelse i å stå foran en samling mennesker og lede møter… Det vi ikke har innsett, er den terapeutiske virkning dette har. Vi har nok vært for opptatt av å flykte fra situasjoner i stedet for å prøve å mestre dem.»

Kamp eller hygge?

På tross av mye optimisme og interesse for både Stamcamp og Nordisk, ble det reist kritiske spørsmål om hvilken oppgave foreningen skulle ha. I 1989 spurte redaktør Guttorm Nilsen, som for øvrig var den første redaktøren av Stamposten, leserne om NIFS skulle være en «selskapsklubb eller kampgruppe».

Nilsen skrev: «Bør vi drive en interessepolitisk kamporganisasjon, eller hygge oss i en selvhjelps- og serviceorganisasjon, under mottoet «felles skjebne – felles trøst»?», og refererte til Bodil Ravnebergs mellomfagsoppgave i faget administrasjon- og organisasjonsvitenskap som hun leverte inn våren 1988.

Oppgaven var en analyse av Norsk dysleksiforbund (NDF) og Norsk interesseorganisasjon for stamme (NIFS). Ravneberg hadde sett på hvordan NDF og NIFS hadde utviklet seg de første årene, og hvordan valg av politisk strategi hadde tatt form. Hun hadde brukt årsmeldinger, medlemsblad og intervju med sentrale personer som grunnlagsmateriale.

Ifølge Ravneberg var NDF en «foreldre- og protestklubb» tuftet på solid faglig kunnskap, og med hyppig og nær kontakt med byråkratiet og politikerne. NIFS derimot, hadde ikke den samme klare protestprofilen. «Vår organisasjon hadde mer form av en sosial klubb. Den var løsere organisert, og bar preg av felles skjebne, felles trøst», skrev Nilsen.

Mens NDF konsentrerte seg om interessepolitisk innsats, balanserte NIFS mellom hjelp til selvhjelp, sosialt samvær og interessepolitisk arbeid – uten egentlig å velge en av delene. Dette var til en viss grad naturlig, fordi samværet i seg selv kunne være terapi for den stamme, mens å løse lese- og skrivehemmedes problemer krevde aktiv innsats fra myndighetene – og slik innsats kom ikke uten kamp og initiativ, ifølge Nilsen.

Myter i media

Denne høsten kommer vi med nye informasjonsbrosjyrer om stamming og løpsk tale til barnehager og skoler. De første brosjyrene om stamming drøftet vi i 1978. Det var snakk om en folder om stamming som skulle trykkes i 1.000 eksemplarer og som ville koste 500 kroner. Denne skulle sendes til skoler og andre interesserte.

I tillegg kunne foreningen få tillatelse til å gi ut tre svenske informasjonshefter av Lennart Larsson, «Stammer ditt barn?», «Stammer din elev?» og «Stammer du?». Det var også planer om å lage et tv-program fra Nordisk og få artikler i «den kulørte ukepresse».

I 1985 ble daværende styreleder Kjell Sandvik Jensen intervjuet i Norsk skoleblad om stamming. Jensen viste frem brosjyren «Stammer din elev?» som ble oversatt til norsk av spesialpedagog May Bente Raudajoki og logoped Tor Raudajoki ved Halmrast, og understreket betydningen av at lærere kunne mer om stamming.

«Jeg skulle ønske mine lærere kunne ha lest heftet som NIFS har utgitt. Selv om jeg til sine tider slet forferdelig med stammingen – forsøkte å skjule den både for meg selv og andre – var det ingen som tenkte på at jeg kanskje kunne trenge hjelp. Jeg nevner ikke dette som en kritikk, men som et faktum.».

Samme år var det Stamcamp på Trogstad i Østre Toten, Oppland. Til Oppland Arbeiderblad sa Jensen at «stammingen er egentlig noe mystisk og har alltid vært befengt med myter. En av disse går ut på at dersom den som stammer plutselig får slengt en fisk i ansiktet, så skal hans eller hennes handikap være borte for alltid.».

Vi var mange som snakket om stammingen vår i aviser og ukeblader. Riktignok tok journalister og desken seg noen friheter den gang som nå. I 1975 tok ukebladet Hjemmet seg en tur til Halmrast. Saken ble innledet med: «Jeg stammer bare når jeg snakker, sa en ung pike. Det var ingen vits, for en som stammer kan ofte synge, telle og snakke flytende med dyr. Det er når de skal snakke med andre eller til andre at de stammer.». 14 år senere sa Randi (25) til det samme ukebladet, i delvis anonymisert form at «vi er ikke tilbakestående, ikke dummere enn andre.

Det er ikke noe i veien med tungen, slik enkelte tror. Heller ikke er vi overnervøse eller nevrotiske». Åttendeklassing Marte i Gjerde Nilsen fra Uranienborg skole i Oslo oppfordret i 1996 til Norsk skoleblad til mer åpenhet om stamming: «Å snakke høyt i timen er en belastning. Læreren må verken overbeskytte oss som stammer eller presse oss i enhver situasjon. Snakk med oss om det». Nifs-er Svein Amund Skara sa til Vårt Land året etter at «hold øyekontakten og la oss snakke ferdig».

Rundt tusenårsskiftet kom McGuire-programmet til Norge. Aviser og ukeblader på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 00-tallet skrev mange spaltemeter om at det var kommet et kurs som, ifølge oppslagene, kunne kurere stamming. Her er et av mange eksempler: Ukebladet Allers kunne fortelle i en overskrift fra 1998 at Lars Petter Solberg «sluttet å stamme etter fire dager på kurs».

Presentasjonen av McGuire-programmet i mediene har forandret seg og blitt noe mer nyansert på de siste 15-20 år. Det foreligger ingen vitenskapelig dokumentasjon på at McGuire-metoden kurerer stamming.

Problem: Uforandret
Norsk stammeforening, Norsk interesseorganisasjon for stamme og Norsk interesseforening for stamme. Dere er mange sentrale personer som ikke er nevnt, men sakene dere har kjempet for er de samme i dag som så vel for 20 og 40 år siden.

Daværende leder Bjørn Olav Grønbeck sa i et stort portrettintervju til Stamposten i 1997: «Jeg får ofte telefoner og brev fra fortvilte foreldre som har barn som stammer. De føler, med rette tror jeg, at de ikke får det behandlingstilbudet de mener de har krav på på stedet der de bor. De vet ofte ikke hvor de skal henvende seg for å få den hjelpen de behøver.

De er ikke klar over at det er den enkelte kommunes ansvar å gi den behandling den som stammer behøver. Det er kommunens ansvar å sørge for at den som stammer får behandling der kompetansen finnes. Dernest får jeg ofte telefoner fra voksne stamme som har hatt dette her som et problem tidligere i livet, og som har hatt det rimelig bra i noen år, men som opplever at problemet kommer tilbake igjen.

De spør ofte: «Hva gjør jeg nå, hvor får jeg hjelp nå?» Da føler jeg meg litt beklemt fordi jeg vet at behandlingstilbudet til voksne som stammer i dag er veldig dårlig. Jeg får også henvendelser fra arbeidsgivere, fra lærere og fra ektefelle eller forlovede til en som stammer.».

Så, hva står vi og venter på?

Norsk interesseforening for stamme (NIFS)

Grunnlagt 24. oktober 1976 som Norsk stammeforening på Halmrast skole, med Bjørn Jansen som formann.
Het Norsk stammeforening fra 1976 til 1979, og skiftet navn til Norsk interesseorganisasjon for stamme (NIFS) under årsmøtet 17. november 1979 da de første vedtektene ble nedtegnet.
Endret til dagens navn, Norsk interesseforening for stamme (NIFS) i 1988.
Medlemstall (1976): 26.
Medlemstall (1996): 350.
Medlemstall (2016): 449.
40-årsjubileet markeres under Høstweekend i Trondheim 21.-23. oktober 2016.

Styreledere 1976-i dag:

1976 – 1977: Bjørn Jansen

1977 – 1979: Solveig Hvalby

1979 – 1980: Tormod Gran

1980 – 1981: John Tønnes Fredriksen

1981 – 1982: Alf Årsnes / Tor Raudajoki

1982 – 1984: Eivind Norrud (Eivind døde dessverre for noen år siden)

1984 – 1986: Kjell Sandvik Jenssen

1986 – 1989: Liv Sundheim

1989 – 1992: Kjell Sandvik Jenssen

1992 – 1998: Bjørn Olav Grønbeck

1998 – 2002: Nils Tore Selseth

2002 – 2004: Ingen leder

2004 – 2009: Arne Hope

2009 – 2011: Linda M. Vannebo

2011 – 2013: Bjørn Olav Grønbeck

2013 – 2015: Bjørn Erik Sættem

2015 – i dag: Martin Aasen Wright

Vis mer

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Del

E-post

Nytt styre og årsmøtehelg 2025

Av Ylva Sevilhaug-Schjølberg • 31. mars 2025

Årsmøtehelg 2025 og presentasjon av nytt styre

NIFS blir STOLT? En orientering rundt en eventuell merkevareendring for NIFS

16. mars 2025

Kjære medlem! I stamposten ifjor skrev jeg et innlegg om at Nifs «rebrandes» og at vi nå i godt over ét år har jobbet mye med merkevareendringen. På forsiden sto det imidlertid at vi gledet oss til å vise frem forslaget til dere medlemmer i august 2024! Dette var jo tenkt å arrangeres i forbindelse med høstweekend, men da den ble avlyst grunnet liten påmelding, ble jo ikke dette noe av likevel. Men fortvil ikke! Forslaget står enda, og vi har bestemt oss for å vise det frem på årsmøtet 2025 istedenfor. Dette er for at flest mulig medlemmer skal ha mulighet til å være med og for at vi i komitéen skal ha tid til å forberede forslaget godt. Vi tenkte likevel det kunne være lurt å vise dere noen smakebiter på hva merkevareendringen består av! Når vi sier merkevareendring, navnebytte og logoforslag, er det vanskelig for dere medlemmer å se for dere akkurat hvordan det skal se ut, eller hva det innebærer. Vi fikk jo god hjelp av TRY til å sette sammen en grundig designerpakke, hvor alle løsninger er nøye gjennomtenkt for å speile stamming og løpsk tale best mulig! Nå er det jo ikke slik at det er så lett å «tegne» stamming og løpsk tale, rett og slett fordi den ser så forskjellig ut fra person til person. Det var viktig for oss under hele prosessen at vi skulle få frem det individuelle, sterke og modige uttrykket. Det synes vi at vi har fått til skikkelig godt. Hva gjelder navn, er dette kanskje den største endringen som blir en vane å venne seg til for dere som har vært i NIFS lenge! Dere er jo vant til NIFS, og vant til logoen vår. Logoen er ikke brukt i dagligtalen vår rundt NIFS, så det blir kanskje ikke et like stort savn, men navnet «NIFS» er kjent for mange tunger. Men hva betyr egentlig NIFS...? NIFS er jo forkortelsen for «Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale».. Puh, blir jo sliten i fingrene av å skrive hele det navnet! Og det blir man når man må si hele organisasjonsnavnet vårt også, så da ble vel NIFS en kort og enkel forkortelse. Det eneste problemet er at den er ikke spesielt åpenbar. Heldigvis for oss har vi en poet på laget i komitéen, som en sen kveld på arbeidet klekte ut et navn vi andre i komitéen umiddelbart syntes smakte godt på tungen når vi sa det høyt! Klare? STOLT! Ja, det er lov å klappe, for vi selv syntes dette er fryktelig bra, sånn helt ydmykt selvsagt;) Fra spøk til revolver: det nye navneforslaget vårt er nemlig « Stolt ». Hva står det for? Jo, det står for « St amming o g l øpsk t ale». Enkelt og greit. Stolt er et navn vi ønsker å forbinde stamming og løpsk tale med! Når man tenker på funksjonshindring eller annerledeshet er det ikke alltid at det er forbundet med stolthet. Det er noe vi i NIFS, forhåpentligvis snart Stolt, ønsker å gjøre noe med. Vi ønsker at mennesker som stammer og taler løpsk skal stå rakrygget og si «jeg stammer/har løpsk tale og er medlem i Stolt». Det er det mye styrke, modighet og råskap i. I tillegg er jo ordet «stolt» positivt ladet, og gir gode assosiasjoner, noe vi også synes er viktig når man skal til med en navneendring. Under prosessen med merkevaren fant vi jo fort ut at det er begrenset med alternativer rundt nytt navn. Hovedtanken var at det skulle være et enstavelsesord, kort & catchy, og at det skulle gi mening. Hva er bedre enn Stolt da? Ingenting mener vi, så derfor landet vi på nettopp det! Tusen takk Ciel, for meget god idé en sen kveld på trikken! Det fulle og hele navnet vårt blir derfor: Stolt - stamming og løpsk tale! Så kommer vi til logo. Her steppet TRY opp og hjalp oss stort, når våre hjerner gikk tom for idéer. Som skrevet tidligere er det vanskelig å male et bilde på hvordan stamming og løpsk tale ser ut, uten at det blir en figur som spyr ut ord og bokstaver. Det var ikke akkurat «looken» vi gikk for, så her fikk TRY en stor jobb foran seg for å best mulig lage en logo som representerte oss, men på en positiv måte. Vi fikk flere logoforslag, men vi falt for én som vi syntes passet inn estetisk og moralsk. Logoen, som dere ser på bildet under, skal etterligne mennesker som prater sammen. Den er enkel, stilren, men billedlig. Hodene danner en slags trekløver, og ser du bort fra planten kløver, så kan man jo se på trekløveren som et symbol på en gruppe som holder sammen. Nå er vi i organisasjonen mange flere enn tre personer, men tanken er uavhengig av antall medlemmer, at gruppen som prater sammen står for samhold og fellesskap. Det er jo mye mer enn bare logo og navn som gjelder når man tenker på en helhetlig merkevareendring. Vi snakker farger, utforming, markedsføringsstrategier og mer. Alt dette har TRY hjulpet oss med, under tett oppfølging med komitéen som var ansvarlig. Under teksten, i bilde-sliden her, har dere fått sett litt ulike måter Stolt skal se ut. Vi har mange fargekombinasjoner vi kan bruke, og fargene er også nøye valgt ut. Gulfargen blant annet representerer NIFS som vi kjenner det idag, og lillafargen har tatt inspirasjon fra britiske «STAMMA», som opererer med mye lilla! Som dere forhåpentligvis både ser og hører er det lagt en god del arbeid bak dette prosjektet, og jeg snakker på vegne av hele komitéen når jeg sier at vi er skikkelig ... stolt! Nå er det likevel opp til dere medlemmer om Stolt blir virkelighet, og vi bytter ut NIFS og «måkeskit» med noe mer moderne og beskrivende for organisasjonen! På årsmøtet i vår vil vi holde en presentasjon av merkevareendringen (den vil også streames digitalt), og gi tid til å svare på eventuelle spørsmål som kanskje dukker opp underveis. Nøl ikke med å sende mail til «post@stamming.no» før vårseminaret også dersom det er noe dere har på hjertet! På årsmøtet vil det også avholdes en avstemning over endringen, men til de som ikke har mulighet til å være med fysisk på årsmøtet, vil det også gies tilgang noen dager før årsmøtet til å stemme digitalt! Det er derfor viktig at alle medlemmene i NIFS bruker retten deres til å stemme, enten dere digger Stolt, eller er skeptisk til endringen! Jeg vil igjen få understreke hvor godt komitéen har jobbet, og at samarbeidet med TRY gikk over all forventning! All honnør til alle de flinke menneskene som har jobbet på dette prosjektet! Vi sees på årsmøtet til våren, og i innboksen når som helst! -På vegne av komité for merkevareendring, Ylva "Link til streaming vil sendes dagen før og samme dag som årsmøtet avholdes, 22. mars. Informasjon og tilgang til digital avstemming vil bli sendt ut mandag 17. mars på mail!"