Blog Layout

Kjemper fortsatt for mer kunnskap om taleflytvansker i skolen

Martin Aasen Wright • 3. juli 2018

POLITISK STAMMEHØVDING: Jon-Øivind Finbråten kjempet for at elever skulle bli vurdert for hva de kunne, ikke hvordan de snakket. Til høsten begynner han i ny jobb som logoped. FOTO: Martin Aasen Wright

Lærere må være mer konstruktive i sin vurdering av elever med taleflytvansker, mener tidligere nestleder Jon-Øivind Finbråten. Til høsten skal han i ny jobb veilede skoler og lærere om stamming.

Av: Martin Aasen Wright

Publisert: 04.07.2018

Da Jon-Øivind Finbråten i vinter gikk av etter tre år som nestleder i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS), var det til stående applaus under årsmøtet på Gardermoen. Finbråten har i svært stor grad bidratt til foreningens sterke utvikling de siste fire årene når det gjelder medlemsvekst, politisk påvirkning mot logopedmiljøet og myndigheter, og synlighet.

Han startet opp Trondheim lokallag i 2013, og ble valgt inn i styret som webredaktør i 2014. Året etter avanserte han til nestleder, et verv han hadde frem til årsmøtet i vinter. Som nestleder har Finbråten hatt det interessepolitiske ansvaret som innebærer søknader om finansiering av arrangementer og prosjekter, bygge nettverk med logopedmiljøet og påvirke viktige politiske spørsmål som blant annet gjelder logopedbehandling og vurdering av elever i skolen. Særlig det siste punktet har vært Finbråtens viktigste sak, noe som ble grunnlaget for NIFS’ nye informasjonsbrosjyrer, som han var prosjektleder for. I tillegg var også Finbråten en av ni bidragsytere til boken «Ord til besvær – Livet med stamming», som NIFS ga ut på Abstrakt forlag i 2017.

CV:

Utdannelse: Logoped og lektor.
Yrke: Begynner å jobbe som PP-rådgiver i Gjemnes-Eide-Fræna PPT til høsten.
Sivilstand: Samboer.
NIFS-bakgrunn: Startet Trondheim lokallag i 2013. Valgt inn i styret under årsmøtet 2014 (webredaktør 2014-2015, og nestleder 2015-2018).

– Nå er det tre måneder siden du gikk ut av styret. Hvordan har den tiden vært?

– Den siste måneden har jeg ikke fått noe daglige meldinger fra deg eller Oscar. Det kribler litt i fingra om hva som foregår. Det er rart å legge bort et engasjement som har vært bygget opp over fire år.

– Jeg har fire dokumenter på PC-en, diverse utkast til søknader om midler til NIFS. Jeg har fortsatt lyst til å gjøre noe, men det er godt for styret og NIFS at det kommer nye inn.

– Hva har du lært av de fire årene?

– Det er gjennom NIFS at jeg har lært mye om min egen stamming og at jeg er en som stammer. Da jeg ble med i NIFS, var jeg konkurranseinnstilt på at jeg skulle stamme minst mulig. Men så lærte jeg at det var noe som het skjult stamming.

– Jeg stammet alltid mer etter hvert NIFS-arrangement, sikkert fordi jeg slappet mer av, men da måtte jeg jobbe mer med stammingen etterpå. Jeg innså at jeg var god på unngåelser.

– I boken «Ord til besvær – Livet med stamming» skriver du om hvordan du i barnehagen spiste så variert pålegg, noe moren din oppfattet som at du stammet så mye at du ikke klarte å si hvilket pålegg du ville ha, og at du spiste det pålegget som lå innenfor rekkevidde. Hva tenker du i dag om det?

– Jeg er veldig glad i pålegg i dag. Jeg skjærer opp brødskivene i mindre biter for å smake på mest mulig pålegg. Jeg husker ikke alt fra barnehagen, men det må ha vært vanskelig og jeg unngikk sikkert mye mer enn å spørre om forskjellig pålegg.

– Du var ansvarlig for de nye brosjyrene om stamming i barnehagen og stamming og løpsk tale i skolen som NIFS ferdigstilte i 2017. Hvorfor var det så viktig for deg å lage brosjyrer?

– Dette handler særlig om vurdering i skolen. Min erfaring er at jeg ikke alltid fikk en rettferdig karakter i muntlig. Da jeg skulle oppdatere regelverket om vurdering i skolen på NIFS’ nettsider, innså jeg at jeg hadde blitt utsatt for diskriminering. Jeg ville at korrekt informasjon om vurdering i skolen skulle ut.

– I 2014 presenterte jeg på et styremøte i NIFS at NIFS burde holde foredrag om vurdering i skolen for lærere. I 2015 og 2016 jobbet vi med å lage brosjyrene.

– I norsk muntlig på videregående fikk du en karakter lavere enn hva som var gjennomsnittet for dine muntlige presentasjoner underveis i skoleåret, hvor læreren din begrunnet det med «det må du skjønne». Hva er det lærere gjør feil i sin vurdering?

– Da jeg fikk karakteren, tenkte jeg at «det skjønner jeg fordi jeg stammer». Noen lærere har en idé om at man skal skrive ned antall ganger eleven rekker opp hånda og svare på noen vanskelige spørsmål i timen for å få 5-ern eller 6-ern.

– Det var gøy da vi reiste rundt og spurte studentene om regelverket som gjelder for vurdering i skolen. De kunne det ikke. De kjente ikke til prinsippet om tilrettelegging for elever med vansker som sier at all tilpasning er lov så lenge den ikke gir eleven en uforholdsmessig fordel, faktisk gjelder det alle elever, (nesten) alt er lov!

– Lærere kan en del om for eksempel dysleksi, men når det gjelder taleflytvansker vet ikke lærere hva de skal gjøre. Mange som stammer får nok beskjed at de må rekke opp hånda mer.

– Hva skal lærere gjøre for å vurdere elever med vansker rettferdig?

– Man kan ikke forvente at alle lærere skal kunne noe om stamming, men de bør vite at det finnes flere vansker enn dysleksi. Lærere må være mer oppfinnsomme og vurdere eleven på en god måte. Vurdering kan gjøres på flere måter, og det avhenger av hvordan eleven er.

– At man skal stå skolerett foran klassen og fortelle om Saturn i solsystemet er helt absurd. Det finnes langt mer konstruktive måter å vurdere på som lydopptak, video, eller andre gode måter. For mange lærere bare snur bunken og blir overrasket over at det ikke fungerer etter 20 år, da er det plutselig elevene det er noe galt med. Da kan man legge seg ned på en elefantkirkegård og gi opp.

– Hva kan eleven gjøre selv?

– Det er utfordrende.

– Det er veldig skummelt å konfrontere læreren med hva som passer best for en selv. Jeg skulle sikkert ha rukket opp hånda mer, men så lett er det ikke. Man har lett for å unnskylde seg overfor seg selv og tenke at læreren har rett.

– Eleven føler avmakt til læreren, men læreren vet ikke alltid best. Eleven er ikke utdannet til å vite hva som er den beste vurderingsmetoden. Læreren har fire-seks års utdannelse, og at de da ikke klarer å vurdere elever med vansker på en god måte er en tragedie. Hele skoleløpet er en kontinuerlig vurderingsprosess.

– Hva bør NIFS satse på for å være en levedyktig organisasjon for personer med taleflytvansker?

– Stamming er et skjult handikap, og det er vanskelig å ta opp uten at det blir syting. For utenforstående kan det virke bagatellmessig hvor hemmende det er for dem som stammer.

– NIFS har i mange år subsidiert medlemmer på arrangementer. NIFS bør heller bruke mer krefter på søknader og penger på aktiviteter som styrker organisasjonen. Med aktiviteter mener jeg brosjyrer, reklamefilmer, kampanjer, stå på stand, få ansatte og bygge opp likepersonordningen.

– Det tok mye tid, men det var svært givende å jobbe med brosjyrene. Uten støtte kunne vi ikke ha gjennomført prosjektet. Da måtte vi ha avlyst to store arrangementer.

– Vi må senest ligge seks-tolv måneder i forveien med søknader til Extrastiftelsen for å få støtte til kommende arrangementer. I 2018 får vi støtte til Ungdomsweekend.

– NIFS har sine røtter fra Halmrast, en spesialskole på Søndre Land for elever med talevansker. Hvordan skal NIFS være interessant og aktuelt for yngre medlemmer?

– Mange medlemmer i NIFS har et fellesskap gjennom Halmrast. De siste årene har vi merket at generasjonen etter Halmrast i mange tilfeller er mer støttemedlemmer i kortere perioder. Men hva er NIFS med en generasjon støttemedlemmer? Det kan være skummelt med tanke på at tilskudd henger sammen med medlemstall når medlemstallet er såpass ustabilt.

– Medlemmer har meldt seg ut fordi arrangementene ikke dekker deres behov, og fordi de ikke er der de bor. Mange vil ha arrangementer, men ikke alle vil bidra til at det skjer. NIFS klarer mye, men hvis man bare vil få og ikke gi noe, går det dårlig med NIFS. NIFS er helt avhengig av frivillig arbeid. Det er arbeidskrevende, men kostnadseffektivt, og NIFS har ikke nok penger.

– NIFS får mange henvendelser fra foreldre som vil hjelpe barnet sitt med å komme til logoped, men de møter et komplisert regelverk. Hvorfor er det så vanskelig å få logoped?

– Hvis kommunen ikke har logoped eller hvis logoped ikke behandler en som stammer, er du avhengig av en privatpraktiserende logoped i samme område som vil ta imot en som stammer, og ikke noe av dette er sikkert.

– Det er kommuner som innimellom har logopeder og som innimellom vil behandle en som stammer, men som gir avslag. Da må du krysse fingrene for at det er noen andre som vil hjelpe.

– Flere kommuner fraskriver seg ansvaret med å behandle barn som stammer, og det er for få stillinger.

– Hva er ditt beste NIFS-minne?

– Det var en helt syk følelse å få de 192.000 kronene fra Bufdir og Udir til å lage brosjyrer!

– Hvor er NIFS om ti år?

– Jeg håper vi har rundet 1000 medlemmer, at det er flere lokallag og mange flere likepersoner, og at vi har en eller flere ansatte.

– Hvordan blir det å begynne å jobbe?

– Det blir veldig spennende! Jeg skal jobbe som PP-rådgiver og gi råd til skoler og lærere. Under jobbintervjuet sa jeg at jeg gjerne ville jobbe med stamming. Jeg skal da også lage kurs for å informere skoler og lærere om stamming. Det blir en parallell til hvordan jeg jobbet i NIFS.

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Del

E-post

Nytt styre og årsmøtehelg 2025

Av Ylva Sevilhaug-Schjølberg • 31. mars 2025

Årsmøtehelg 2025 og presentasjon av nytt styre

NIFS blir STOLT? En orientering rundt en eventuell merkevareendring for NIFS

16. mars 2025

Kjære medlem! I stamposten ifjor skrev jeg et innlegg om at Nifs «rebrandes» og at vi nå i godt over ét år har jobbet mye med merkevareendringen. På forsiden sto det imidlertid at vi gledet oss til å vise frem forslaget til dere medlemmer i august 2024! Dette var jo tenkt å arrangeres i forbindelse med høstweekend, men da den ble avlyst grunnet liten påmelding, ble jo ikke dette noe av likevel. Men fortvil ikke! Forslaget står enda, og vi har bestemt oss for å vise det frem på årsmøtet 2025 istedenfor. Dette er for at flest mulig medlemmer skal ha mulighet til å være med og for at vi i komitéen skal ha tid til å forberede forslaget godt. Vi tenkte likevel det kunne være lurt å vise dere noen smakebiter på hva merkevareendringen består av! Når vi sier merkevareendring, navnebytte og logoforslag, er det vanskelig for dere medlemmer å se for dere akkurat hvordan det skal se ut, eller hva det innebærer. Vi fikk jo god hjelp av TRY til å sette sammen en grundig designerpakke, hvor alle løsninger er nøye gjennomtenkt for å speile stamming og løpsk tale best mulig! Nå er det jo ikke slik at det er så lett å «tegne» stamming og løpsk tale, rett og slett fordi den ser så forskjellig ut fra person til person. Det var viktig for oss under hele prosessen at vi skulle få frem det individuelle, sterke og modige uttrykket. Det synes vi at vi har fått til skikkelig godt. Hva gjelder navn, er dette kanskje den største endringen som blir en vane å venne seg til for dere som har vært i NIFS lenge! Dere er jo vant til NIFS, og vant til logoen vår. Logoen er ikke brukt i dagligtalen vår rundt NIFS, så det blir kanskje ikke et like stort savn, men navnet «NIFS» er kjent for mange tunger. Men hva betyr egentlig NIFS...? NIFS er jo forkortelsen for «Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale».. Puh, blir jo sliten i fingrene av å skrive hele det navnet! Og det blir man når man må si hele organisasjonsnavnet vårt også, så da ble vel NIFS en kort og enkel forkortelse. Det eneste problemet er at den er ikke spesielt åpenbar. Heldigvis for oss har vi en poet på laget i komitéen, som en sen kveld på arbeidet klekte ut et navn vi andre i komitéen umiddelbart syntes smakte godt på tungen når vi sa det høyt! Klare? STOLT! Ja, det er lov å klappe, for vi selv syntes dette er fryktelig bra, sånn helt ydmykt selvsagt;) Fra spøk til revolver: det nye navneforslaget vårt er nemlig « Stolt ». Hva står det for? Jo, det står for « St amming o g l øpsk t ale». Enkelt og greit. Stolt er et navn vi ønsker å forbinde stamming og løpsk tale med! Når man tenker på funksjonshindring eller annerledeshet er det ikke alltid at det er forbundet med stolthet. Det er noe vi i NIFS, forhåpentligvis snart Stolt, ønsker å gjøre noe med. Vi ønsker at mennesker som stammer og taler løpsk skal stå rakrygget og si «jeg stammer/har løpsk tale og er medlem i Stolt». Det er det mye styrke, modighet og råskap i. I tillegg er jo ordet «stolt» positivt ladet, og gir gode assosiasjoner, noe vi også synes er viktig når man skal til med en navneendring. Under prosessen med merkevaren fant vi jo fort ut at det er begrenset med alternativer rundt nytt navn. Hovedtanken var at det skulle være et enstavelsesord, kort & catchy, og at det skulle gi mening. Hva er bedre enn Stolt da? Ingenting mener vi, så derfor landet vi på nettopp det! Tusen takk Ciel, for meget god idé en sen kveld på trikken! Det fulle og hele navnet vårt blir derfor: Stolt - stamming og løpsk tale! Så kommer vi til logo. Her steppet TRY opp og hjalp oss stort, når våre hjerner gikk tom for idéer. Som skrevet tidligere er det vanskelig å male et bilde på hvordan stamming og løpsk tale ser ut, uten at det blir en figur som spyr ut ord og bokstaver. Det var ikke akkurat «looken» vi gikk for, så her fikk TRY en stor jobb foran seg for å best mulig lage en logo som representerte oss, men på en positiv måte. Vi fikk flere logoforslag, men vi falt for én som vi syntes passet inn estetisk og moralsk. Logoen, som dere ser på bildet under, skal etterligne mennesker som prater sammen. Den er enkel, stilren, men billedlig. Hodene danner en slags trekløver, og ser du bort fra planten kløver, så kan man jo se på trekløveren som et symbol på en gruppe som holder sammen. Nå er vi i organisasjonen mange flere enn tre personer, men tanken er uavhengig av antall medlemmer, at gruppen som prater sammen står for samhold og fellesskap. Det er jo mye mer enn bare logo og navn som gjelder når man tenker på en helhetlig merkevareendring. Vi snakker farger, utforming, markedsføringsstrategier og mer. Alt dette har TRY hjulpet oss med, under tett oppfølging med komitéen som var ansvarlig. Under teksten, i bilde-sliden her, har dere fått sett litt ulike måter Stolt skal se ut. Vi har mange fargekombinasjoner vi kan bruke, og fargene er også nøye valgt ut. Gulfargen blant annet representerer NIFS som vi kjenner det idag, og lillafargen har tatt inspirasjon fra britiske «STAMMA», som opererer med mye lilla! Som dere forhåpentligvis både ser og hører er det lagt en god del arbeid bak dette prosjektet, og jeg snakker på vegne av hele komitéen når jeg sier at vi er skikkelig ... stolt! Nå er det likevel opp til dere medlemmer om Stolt blir virkelighet, og vi bytter ut NIFS og «måkeskit» med noe mer moderne og beskrivende for organisasjonen! På årsmøtet i vår vil vi holde en presentasjon av merkevareendringen (den vil også streames digitalt), og gi tid til å svare på eventuelle spørsmål som kanskje dukker opp underveis. Nøl ikke med å sende mail til «post@stamming.no» før vårseminaret også dersom det er noe dere har på hjertet! På årsmøtet vil det også avholdes en avstemning over endringen, men til de som ikke har mulighet til å være med fysisk på årsmøtet, vil det også gies tilgang noen dager før årsmøtet til å stemme digitalt! Det er derfor viktig at alle medlemmene i NIFS bruker retten deres til å stemme, enten dere digger Stolt, eller er skeptisk til endringen! Jeg vil igjen få understreke hvor godt komitéen har jobbet, og at samarbeidet med TRY gikk over all forventning! All honnør til alle de flinke menneskene som har jobbet på dette prosjektet! Vi sees på årsmøtet til våren, og i innboksen når som helst! -På vegne av komité for merkevareendring, Ylva "Link til streaming vil sendes dagen før og samme dag som årsmøtet avholdes, 22. mars. Informasjon og tilgang til digital avstemming vil bli sendt ut mandag 17. mars på mail!"