Blog Layout

Vil du være med i hjernestudie om stamming?

Martin Aasen Wright • 26. april 2018

HJERNEAKTIVITET: Siv Andresen forsker på hva som skjer i hjernen når vi stammer. FOTO: Innsendt

Doktorgradsstipendiat Siv Andresen skal undersøke hva som skjer i hjernen når vi stammer. Til studien trenger hun 40 frivillige personer som stammer.

Av: Martin Aasen Wright

Publisert: 27.04.2018

Stipendiat Siv Andresen ved Universitetet i Bergen skriver på en doktorgradsavhandling om hjerneaktivitet under stamming, «Stamming: Hjerne, åtferd og nye utredningsstrategiar». Doktorgradsprosjektet er todelt; Andresen skal utforske hjernen til voksne som stammer ved bruk av MR-skanning, og designe utredningsverktøy for norske logopeder som arbeider med voksne som stammer. Andresen skal se på hjernens aktivitet ved bruk av MR-maskin, både når hjernen er i hvile og når personene snakker.

Prosjektet presenterte hun for medlemmer av NIFS under årsmøtehelgen i midten av mars. Veilederen hennes er Karsten Specht, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Sammensatte årsaker

Stamming anses for å være en vanske som utløses og opprettholdes av flere faktorer. Blant annet kan nevrologi, psykologi, samt språklige og miljømessige faktorer påvirke både når stammingen starter, vanskens utvikling og varighet. Man kan derfor ikke peke på én enkelt grunn til at noen stammer. Forskning har vist flere nevrologiske ulikheter mellom personer som stammer og personer som ikke stammer, både når det gjelder hjerneaktivering og hjernestruktur. Flere menn enn kvinner stammer, og vansken kan være arvelig.

Andresen hadde en bachelor i psykologi da hun tok master i logopedi ved Universitetet i Bergen. Hun visste lite om stamming og kjente heller ingen som stammet.

– Det slo meg at det var mye man ikke visste. Jeg har alltid hatt en forsker i magen, sier Andresen til stamming.no.

Hun skrev masteroppgave om dikotisk lytting. Det er en test der man skal finne ut om man bruker høyre eller venstre hjernehalvdel ved lytting til tale. Man har på seg hodetelefoner og skal gjengi de stavelsene man hører når man får presentert to ulike stavelser samtidig. De fleste mennesker gjengir stavelsene de hører i høyre øre. Med hjernen er det slik at det vi utfører med høyre side av kroppen, analyserer hjernen med motsatt side, altså venstre.

Det er i hovedsak venstre hjernehalvdel som har med bearbeiding av språk å gjøre for de fleste mennesker. Hos de som stammer har man derimot sett en tendens til at de i større grad gjengir stavelser fra venstre øre. Dette ser man som tegn på at de i større grad bruker høyre hjernehalvdel til språklige oppgaver. Andresen fant derimot ikke støtte for dette i sin masterstudie.

– Dette viser hvordan resultater fra forskning på hjerneaktivitet og stamming spriker, sier hun.

Men noen funn vises igjen i flere studier. Dette er blant annet at personer som stammer i større grad aktiverer områder i høyre hjernehalvdel ved tale. Videre ser man veldig lite aktivitet i hørselsområdene i hjernen når en som stammer snakker sammenliknet med når andre snakker. Man ser også forskjeller mellom de som stammer og de som ikke gjør det når det gjelder aktivitet i lillehjernen og i strukturer dypt inne i hjernen som har med igangsetting av tale å gjøre.

Under arbeidet med masteroppgaven møtte Andresen mange mennesker som stammet.

– Jeg så hvilken sterk innvirkning stammingen hadde på deres hverdag. Det personlige engasjementet mitt har vokst, forteller hun.

Tregere nervebaner

Nervebaner som blir mye brukt, vil fungere gradvis mer og mer effektivt ved at de blir omgitt av et stadig tykkere hvitt fettlag som kalles myelin. Hos personer som stammer har man i en rekke studier funnet avvik i denne myeliniseringen i nervebaner som knytter sammen språkområder i fremre og bakre deler av venstre hjernehalvdel.

Man har også funnet sammenheng mellom alvorlighetsgrad av stamming og hvor effektive disse nervebanene ser ut til å være. Det betyr: jo mer alvorlig stamming, desto mindre myelinisering.

Man vet fra forskning på personer som snakker flytende at det er helt avgjørende at signalene mellom hjerneområdene som har med språk og tale fungerer optimalt for at talen skal være flytende. Det er naturlig å tenke seg at dette gjelder også for de som stammer.

– Hos barn har man funnet avvikende myelinisering i hjernen som har oppstått så tidlig at det kan være noe man er født med, eller at det har oppstått i veldig tidlig alder. Den høyresidige overaktiveringen har man kun sett hos voksne, ikke hos små barn. Det kan bety at dette er en virkning av stammingen heller enn en årsak.

40 frivillige, 18-45 år

Til studien søker Andresen 40 personer i alderen 18-65 år som stammer og 40 kontrollpersoner (som ikke stammer). Man får først tilsendt et spørreskjema som man fyller ut hjemme. I MR-maskinen får man se bilder og skrevne ord og skal si høyt hva man ser enten alene eller i kor med Andresen sin stemme. Undersøkelsene som starter i august, foregår ved Universitetet i Bergen.

– Jeg vil gjerne finne ut mer om den individuelle variasjonen og om man kan se et mønster i denne. Dersom vi finner det, vil resultatene kunne brukes til å utvikle verktøy for å bedre kunne velge behandling som passer den enkelte som stammer. Mine funn vil jeg bruke for å prøve å finne verktøy for bedre behandling av personer som stammer, forklarer Andresen.

KRITERIER FOR DELTAGELSE:

Inklusjonskriterier (gruppe med stamming):

Alder mellom 18 og 65 år
Utviklingsmessig stamming
Norsk som morsmål

Eksklusjonskriterier:
Lese-/skrivevansker
Nevrologiske eller psykiatriske diagnoser
Implantat (dvs. metall operert inn i kroppen), klaustrofobi og/eller graviditet

Vil du delta, ta kontakt med Siv Andresen på epost siv.andresen@uib.no eller telefon 55 58 62 05.

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Del

E-post

Nytt styre og årsmøtehelg 2025

Av Ylva Sevilhaug-Schjølberg • 31. mars 2025

Årsmøtehelg 2025 og presentasjon av nytt styre

NIFS blir STOLT? En orientering rundt en eventuell merkevareendring for NIFS

16. mars 2025

Kjære medlem! I stamposten ifjor skrev jeg et innlegg om at Nifs «rebrandes» og at vi nå i godt over ét år har jobbet mye med merkevareendringen. På forsiden sto det imidlertid at vi gledet oss til å vise frem forslaget til dere medlemmer i august 2024! Dette var jo tenkt å arrangeres i forbindelse med høstweekend, men da den ble avlyst grunnet liten påmelding, ble jo ikke dette noe av likevel. Men fortvil ikke! Forslaget står enda, og vi har bestemt oss for å vise det frem på årsmøtet 2025 istedenfor. Dette er for at flest mulig medlemmer skal ha mulighet til å være med og for at vi i komitéen skal ha tid til å forberede forslaget godt. Vi tenkte likevel det kunne være lurt å vise dere noen smakebiter på hva merkevareendringen består av! Når vi sier merkevareendring, navnebytte og logoforslag, er det vanskelig for dere medlemmer å se for dere akkurat hvordan det skal se ut, eller hva det innebærer. Vi fikk jo god hjelp av TRY til å sette sammen en grundig designerpakke, hvor alle løsninger er nøye gjennomtenkt for å speile stamming og løpsk tale best mulig! Nå er det jo ikke slik at det er så lett å «tegne» stamming og løpsk tale, rett og slett fordi den ser så forskjellig ut fra person til person. Det var viktig for oss under hele prosessen at vi skulle få frem det individuelle, sterke og modige uttrykket. Det synes vi at vi har fått til skikkelig godt. Hva gjelder navn, er dette kanskje den største endringen som blir en vane å venne seg til for dere som har vært i NIFS lenge! Dere er jo vant til NIFS, og vant til logoen vår. Logoen er ikke brukt i dagligtalen vår rundt NIFS, så det blir kanskje ikke et like stort savn, men navnet «NIFS» er kjent for mange tunger. Men hva betyr egentlig NIFS...? NIFS er jo forkortelsen for «Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale».. Puh, blir jo sliten i fingrene av å skrive hele det navnet! Og det blir man når man må si hele organisasjonsnavnet vårt også, så da ble vel NIFS en kort og enkel forkortelse. Det eneste problemet er at den er ikke spesielt åpenbar. Heldigvis for oss har vi en poet på laget i komitéen, som en sen kveld på arbeidet klekte ut et navn vi andre i komitéen umiddelbart syntes smakte godt på tungen når vi sa det høyt! Klare? STOLT! Ja, det er lov å klappe, for vi selv syntes dette er fryktelig bra, sånn helt ydmykt selvsagt;) Fra spøk til revolver: det nye navneforslaget vårt er nemlig « Stolt ». Hva står det for? Jo, det står for « St amming o g l øpsk t ale». Enkelt og greit. Stolt er et navn vi ønsker å forbinde stamming og løpsk tale med! Når man tenker på funksjonshindring eller annerledeshet er det ikke alltid at det er forbundet med stolthet. Det er noe vi i NIFS, forhåpentligvis snart Stolt, ønsker å gjøre noe med. Vi ønsker at mennesker som stammer og taler løpsk skal stå rakrygget og si «jeg stammer/har løpsk tale og er medlem i Stolt». Det er det mye styrke, modighet og råskap i. I tillegg er jo ordet «stolt» positivt ladet, og gir gode assosiasjoner, noe vi også synes er viktig når man skal til med en navneendring. Under prosessen med merkevaren fant vi jo fort ut at det er begrenset med alternativer rundt nytt navn. Hovedtanken var at det skulle være et enstavelsesord, kort & catchy, og at det skulle gi mening. Hva er bedre enn Stolt da? Ingenting mener vi, så derfor landet vi på nettopp det! Tusen takk Ciel, for meget god idé en sen kveld på trikken! Det fulle og hele navnet vårt blir derfor: Stolt - stamming og løpsk tale! Så kommer vi til logo. Her steppet TRY opp og hjalp oss stort, når våre hjerner gikk tom for idéer. Som skrevet tidligere er det vanskelig å male et bilde på hvordan stamming og løpsk tale ser ut, uten at det blir en figur som spyr ut ord og bokstaver. Det var ikke akkurat «looken» vi gikk for, så her fikk TRY en stor jobb foran seg for å best mulig lage en logo som representerte oss, men på en positiv måte. Vi fikk flere logoforslag, men vi falt for én som vi syntes passet inn estetisk og moralsk. Logoen, som dere ser på bildet under, skal etterligne mennesker som prater sammen. Den er enkel, stilren, men billedlig. Hodene danner en slags trekløver, og ser du bort fra planten kløver, så kan man jo se på trekløveren som et symbol på en gruppe som holder sammen. Nå er vi i organisasjonen mange flere enn tre personer, men tanken er uavhengig av antall medlemmer, at gruppen som prater sammen står for samhold og fellesskap. Det er jo mye mer enn bare logo og navn som gjelder når man tenker på en helhetlig merkevareendring. Vi snakker farger, utforming, markedsføringsstrategier og mer. Alt dette har TRY hjulpet oss med, under tett oppfølging med komitéen som var ansvarlig. Under teksten, i bilde-sliden her, har dere fått sett litt ulike måter Stolt skal se ut. Vi har mange fargekombinasjoner vi kan bruke, og fargene er også nøye valgt ut. Gulfargen blant annet representerer NIFS som vi kjenner det idag, og lillafargen har tatt inspirasjon fra britiske «STAMMA», som opererer med mye lilla! Som dere forhåpentligvis både ser og hører er det lagt en god del arbeid bak dette prosjektet, og jeg snakker på vegne av hele komitéen når jeg sier at vi er skikkelig ... stolt! Nå er det likevel opp til dere medlemmer om Stolt blir virkelighet, og vi bytter ut NIFS og «måkeskit» med noe mer moderne og beskrivende for organisasjonen! På årsmøtet i vår vil vi holde en presentasjon av merkevareendringen (den vil også streames digitalt), og gi tid til å svare på eventuelle spørsmål som kanskje dukker opp underveis. Nøl ikke med å sende mail til «post@stamming.no» før vårseminaret også dersom det er noe dere har på hjertet! På årsmøtet vil det også avholdes en avstemning over endringen, men til de som ikke har mulighet til å være med fysisk på årsmøtet, vil det også gies tilgang noen dager før årsmøtet til å stemme digitalt! Det er derfor viktig at alle medlemmene i NIFS bruker retten deres til å stemme, enten dere digger Stolt, eller er skeptisk til endringen! Jeg vil igjen få understreke hvor godt komitéen har jobbet, og at samarbeidet med TRY gikk over all forventning! All honnør til alle de flinke menneskene som har jobbet på dette prosjektet! Vi sees på årsmøtet til våren, og i innboksen når som helst! -På vegne av komité for merkevareendring, Ylva "Link til streaming vil sendes dagen før og samme dag som årsmøtet avholdes, 22. mars. Informasjon og tilgang til digital avstemming vil bli sendt ut mandag 17. mars på mail!"