Taleflytvansker i skolen
Stamming og løpsk tale i skolen
Stamming og løpsk tale kan være vanskelig å forholde seg til på skolen, både for eleven selv og lærere. Elevene skal få karakterer og lærerne skal gi karakterer på riktig grunnlag. 

Gjeldende lovverk er tydelig på at elever skal vurderes etter hva de kan i faget. Vår erfaring er at elever med stamming og/eller kan bli vurdert negativt av skolen på grunn av taleflytvansken, altså diskriminering. Vi har spisskompetanse på feltet, og ta gjerne kontakt med oss ved behov for råd og veiledning. 

I denne artikkelen gir vi deg en oversikt over hva både elever, foreldre og lærere bør være klar over når det gjelder stamming og/eller løpsk tale. 

Stamming

For noen blir ikke stammingen borte. Kanskje har logopedbehandling i førskolealder bidratt til at barnet forholder seg til taleflytbruddene på en god måte, eller kanskje strever barnet fortsatt med stammingen sin. Stammingen kan komme i perioder og variere i alvorlighetsgrad.

Det er viktig å hjelpe barn med å forholde seg til stammingen på en hensiktsmessig måte. Man skal forhindre at de kjemper imot ved å presse ut ordene eller lurer dem ut med triks. Slike strategier kan gi tilleggsatferd som blunking og andre medbevegelser og kan i seg selv bli et større problem enn selve stammingen. Noen utvikler en forventning om at de kommer til å stamme i bestemte situasjoner, og velger å bruke strategier for å unngå å stamme. Tilleggsatferd samt negative følelser og holdninger er en følge av at stammingen oppleves som noe uønsket. Et slikt syn kan skapes både av en selv og andre. I slike tilfeller er det viktig at barnet får hjelp til å håndtere stammingen bedre – både følelsesmessig og talemotorisk.

Skjult stamming – når vansken blir usynlig

I skolen kan det være elever med både hørbar og synlig stamming. Det kan imidlertid også være elever som skjuler stammingen, slik at omgivelsene ikke merker at de stammer i det hele tatt. Personer som stammer, kan bruke mye energi på å bytte ut ord, omformulere setninger og unngå situasjoner. Dette er en stor utfordring, og kan påvirke skoleprestasjonene.

Som lærer og foresatt må man være klar over at en reduksjon av hørbar stamming hos barnet ikke nødvendigvis betyr at stammingen har gått over. Det kan faktisk være slik at barnet har strategier for å skjule den, og at stammingen slik sett foregår mer i personens indre. Tegn på dette kan være at eleven omformulerer setninger eller bytter ut ord, tar ordet sjeldnere i klasserommet eller viser nervøsitet rundt talesituasjoner. Det kan være veldig energikrevende å vurdere hver situasjon og hvert ord før man skal si noe.

Løpsk tale

Løpsk tale kan også påvirke elevenes skoleprestasjoner. Elever med løpsk tale møter ofte store problemer i utdanningssystemet og yrkeslivet fordi vansken ikke er allment kjent i samfunnet. Mange blir heller ikke diagnostisert før de er voksne. Elever med løpsk tale har godt av å øve på muntlige presentasjoner og bruke hjelpemidler underveis. Det er viktig med ærlige og forståelsesfulle samtalepartnere. Mye av tilretteleggingen handler om å etablere en god kommunikasjonskultur i klasserommet. Her har læreren en sentral rolle som talemodell og ordstyrer.

Råd til lærere som har elever med taleflytvansker:

  • Ha god kontakt med elev, foresatte og logoped om hvordan eleven kan delta i undervisningen. Sett mål og lag fortløpende avtaler.
  • Snakk med eleven, foresatte og logoped om hvordan dere skal håndtere høytlesning og spørsmål som stilles i klasserommet.
  • Innfør regler i klassen om at alle må rekke opp hånda for å svare og pass på at regelen følges. Slike kommunikasjonsregler gagner alle.
  • Se på eleven når du lytter til ham eller henne. Ikke se bort, selv om eleven stammer litt. Vis med kroppsspråket at du lytter.
  • Snakk tydelig, rolig og avspent, på samme måte som du ønsker at elevene skal snakke til deg. Vær en oppnåelig talemodell. Dette gjelder spesielt yngre elever.
  • Still gjerne åpne spørsmål med mange mulige svar slik at flere slipper til. Ikke bare spørsmål som tradisjonelt har et svar som er «rett/galt». Vent 5-10 sekunder før du velger noen til å svare. Dette er gode virkemidler for å få samtlige elever til å delta i den muntlige aktivitet i klasserommet.
  • Ikke fullfør setningen for eleven. Avbrytelser kan gjøre stammingen verre og du kan gjette feil.
  • Ikke avbryt eleven med å si «ta det rolig», «snakk saktere», «stress ned» og «pust ut». Dersom det å snakke saktere for en person med løpsk tale eller å stresse ned på kommando for en som stammer hadde vært alt som skulle til, så hadde de gjort det allerede. La dem fullføre i fred. Snakk med dem i ettertid.
  • Ta tak i erting og mobbing som i alle andre situasjoner.
  • Ta hensyn til eleven, men ikke sykeliggjør eleven eller situasjonen

For mange elever som stammer kan det å stå foran klassen være et veldig stort steg. Om eleven kanskje ser mye ned i arket eller andre ting, så betyr ikke det at det er har noe med at man ikke kan faget eller setningen som skal sies. 

Fire fallgruver ved vurdering av elever med taleflytvansker:

«Eleven stammer jo ikke, så det er jo ikke noe problem»
Den hørbare stammingen er bare en del av taleflytvansken

«Eleven ordlegger seg så rart, så dette blir en lav karakter»
Både stamming og løpsk tale kan gjøre at eleven bytter ut ord eller bruker uvant setningsoppbygging. Mange elever med løpsk tale oppfatter for øvrig ikke at det de sier, er uforståelig for andre. Om du som lærer vektlegger taleflytvansken ved vurdering av eleven, er det i strid med paragraf 3-3 i forskrift til opplæringsloven.

«Jeg kan jo bare slutte å spørre vedkommende om å svare på spørsmål i timen, så er saken løst?»
Tenk heller på hvordan du kan tilrettelegge for muntlige vurderingssituasjoner der alle synes det er naturlig å bidra.

«Eleven rekker ikke opp hånda, viser ikke engasjement og unnlater å svare konkret på spørsmål, fleiper og snakker seg bort»
Alt dette kan være en del av en unngåelsesstrategi. Snakk med eleven, foresatte, kollegaer eller elevens logoped.


Rettigheter i skolen og tilrettelegging ved eksamen

Elever med som stammer eller har løpsk tale kan møte problemer når de skal bli vurdert i muntlig aktivitet i vanlige klasseromssituasjoner, eller mer formelle situasjoner som for eksempel muntlige prøver eller fremlegg. Mange lærere synes det kan være vanskelig å vite hvordan de skal tilrettelegge for elever med ulike vansker. De er ofte ikke klar over at de bør, eller hvordan de skal, ta hensyn til taleflytvanskene når elevens prestasjoner skal vurderes.


Paragraf 21 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (av 2017) gjør det klart at alle med funksjonsnedsettelser har rett på tilrettelegging av undervisning og vurderingssituasjoner. I henhold til paragraf 12 er brudd på paragraf 21 å anse for diskriminering. Taleflytvansker er å regne som en form funksjonsnedsettelse og disse paragrafene gjelder også for stamming og løpsk tale.


Sentrale punkter fra forskrift til opplæringsloven (FO).

Alle elever skal få mulighet til å få vist og vurdert kompetansen sin (FO §3-2). «Føresetnader, fråvær, orden eller åtferd skal ikkje inn i vurderinga i fag.» (FO §3-3). Forutsetningene til den enkelte er en generell bemerkning som omfavner alle former for vansker som kan ha konsekvenser ved en vurderingssituasjon, slik som stamming og løpsk tale. Lovverket sier derimot ingenting om hvordan man rent praktisk skal tilrettelegge undervisningen og vurderingssituasjoner. Det som står om tilrettelegging av eksamen kan oppsummeres i noen punkter (FO §3-29):


  • Elever og privatister skal få tilrettelagt forholdene så de får vist kompetansen sin.
  • Tilretteleggingen må ikke føre til at eleven får en fordel i forhold til andre elever.
  • Tilretteleggingen skal ikke være så omfattende at eleven ikke blir prøvd i kompetansemålene.
  • Som hovedregel, om det er fastsatt at eksamensformen i et fag skal være muntlig, er det ikke mulighet til å søke om fritak for muntlig eksamen.
  • Unntaksbestemmelser: Elever som er fritatt for vurdering med karakter i fag som avsluttes med eksamen, skal ikke opp til eksamen. I grunnskolen kan rektor etter søknad fra foreldre frita elever fra eksamen hvis det er tungtveiende grunner for det (FO § 3-21).


Samme paragraf informerer om hvordan man går frem for å få tilrettelagt eksamen:

  • Eleven må søke til rektor om få tilrettelagt eksamen. Ulike skoler kan ha egne frister, dokumenter eller annet. Ta kontakt med administrasjonen på skolen eller kontaktlærer.
  • Rektor avgjør hvilke ordninger som skal gjelde for eleven. Rektors avgjørelse er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen.
  • Rektor kan kreve uttalelse fra en sakkyndig instans. Dette vil ofte være en logoped eller PPT. Noen skoler krever at en uttalelse fra en sakkyndig instans sendes sammen med søknaden. Ved andre skoler er ikke dette et krav.
  • Eleven trenger ikke å ha vedtak om spesialundervisning for å få vedtak om tilrettelagt eksamen.


For privatister fra samme paragraf:

  • Privatister som ønsker tilrettelagt eksamen, må søke til fylkeskommunen om dette.
  • Ved søknaden skal det følge med en sakkyndig uttalelse fra logoped eller PPT.
  • Fylkeskommunen avgjør om privatisten får tilrettelagt eksamen og hvilken form denne skal ha.
  • Også fylkeskommunens avgjørelse er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen.


Forslag på tilrettelegging ved eksamen

  • Utvidet tid eller ingen tidsbegrensning: Dette reduserer tidspresset og lar eleven få muligheten til å bli vurdert for den kompetansen han eller hun har under den muntlige eksaminasjonen. En tidsbegrensning som gjør at eleven ikke får vist sin kompetanse som følge av taleflytvansker, er i strid med lovverket.
  • Bruk av språklab eller opptaksutstyr i et lukket rom: Eleven tar med stikkordsark og får god tid til å ta opp og redigere opptaket.
  • Audiovisuelt utstyr: Digital presentasjon eller video med allerede utførte lyd- eller videoopptak blir presentert under eksaminasjonen.
  • Praktisk medhjelper: En logopeds tilstedeværelse kan hjelpe eleven til å bruke flytskapende teknikker under eksaminasjonen.
  • Bruk av manus: Dette kan hjelpe eleven til å bruke teknikker eller bidra til å ha et fokus. Manus kan brukes som støtte under hele eller deler av eksaminasjonen. Det er også mulig å tenke seg at eleven kan sende det inn som et ekstra bidrag. Da kan sensor se arbeidet som er gjort og ta det med i vurderingen.
  • Muntlig kombinert med skriftlig: Eleven kan fortløpende få skrive ned ord som det oppstår tidkrevende blokkeringer på. Eleven kan skrive ned hovedpunktene i presentasjonen i ettertid, slik at disse kan vurderes sammen med den muntlige presentasjonen.


Til sensor og lærer ved eksamen:

Ikke kom med "gode" råd som

  • slapp av
  • pust ut
  • ikke tenk på det
  • snakk rolig

Slike kommentarer avbryter kommunikasjonen og bidrar kanskje til mer stress. Om det var så enkelt som å "slappe seg av" gjennom stammingen hadde man ikke stammet. La eleven snakke ferdig eller gjør avtale om hva som er greit og ikke.



BLI MEDLEM
Share by: