- Ha god kontakt med elev, foresatte og logoped om hvordan eleven kan delta i undervisningen. Sett mål og lag fortløpende avtaler.
- Snakk med eleven, foresatte og logoped om hvordan dere skal håndtere høytlesning og spørsmål som stilles i klasserommet.
- Innfør regler i klassen om at alle må rekke opp hånda for å svare og pass på at regelen følges. Slike kommunikasjonsregler gagner alle.
- Se på eleven når du lytter til ham eller henne. Ikke se bort, selv om eleven stammer litt. Vis med kroppsspråket at du lytter.
- Snakk tydelig, rolig og avspent, på samme måte som du ønsker at elevene skal snakke til deg. Vær en oppnåelig talemodell. Dette gjelder spesielt yngre elever.
- Still gjerne åpne spørsmål med mange mulige svar slik at flere slipper til. Ikke bare spørsmål som tradisjonelt har et svar som er «rett/galt». Vent 5-10 sekunder før du velger noen til å svare. Dette er gode virkemidler for å få samtlige elever til å delta i den muntlige aktivitet i klasserommet.
- Ikke fullfør setningen for eleven. Avbrytelser kan gjøre stammingen verre og du kan gjette feil.
- Ikke avbryt eleven med å si «ta det rolig», «snakk saktere», «stress ned» og «pust ut». Dersom det å snakke saktere for en person med løpsk tale eller å stresse ned på kommando for en som stammer hadde vært alt som skulle til, så hadde de gjort det allerede. La dem fullføre i fred. Snakk med dem i ettertid.
- Ta tak i erting og mobbing som i alle andre situasjoner.
- Ta hensyn til eleven, men ikke sykeliggjør eleven eller situasjonen
For mange elever som stammer kan det å stå foran klassen være et veldig stort steg. Om eleven kanskje ser mye ned i arket eller andre ting, så betyr ikke det at det er har noe med at man ikke kan faget eller setningen som skal sies.
Den hørbare stammingen er bare en del av taleflytvansken
Både stamming og løpsk tale kan gjøre at eleven bytter ut ord eller bruker uvant setningsoppbygging. Mange elever med løpsk tale oppfatter for øvrig ikke at det de sier, er uforståelig for andre. Om du som lærer vektlegger taleflytvansken ved vurdering av eleven, er det i strid med paragraf 3-3 i forskrift til opplæringsloven.
Tenk heller på hvordan du kan tilrettelegge for muntlige vurderingssituasjoner der alle synes det er naturlig å bidra.
Alt dette kan være en del av en unngåelsesstrategi. Snakk med eleven, foresatte, kollegaer eller elevens logoped.
Rettigheter i skolen og tilrettelegging ved eksamen
Elever med som stammer eller har løpsk tale kan møte problemer når de skal bli vurdert i muntlig aktivitet i vanlige klasseromssituasjoner, eller mer formelle situasjoner som for eksempel muntlige prøver eller fremlegg. Mange lærere synes det kan være vanskelig å vite hvordan de skal tilrettelegge for elever med ulike vansker. De er ofte ikke klar over at de bør, eller hvordan de skal, ta hensyn til taleflytvanskene når elevens prestasjoner skal vurderes.
Paragraf 21 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (av 2017) gjør det klart at alle med funksjonsnedsettelser har rett på tilrettelegging av undervisning og vurderingssituasjoner. I henhold til paragraf 12 er brudd på paragraf 21 å anse for diskriminering. Taleflytvansker er å regne som en form funksjonsnedsettelse og disse paragrafene gjelder også for stamming og løpsk tale.
Sentrale punkter fra forskrift til opplæringsloven (FO).
Alle elever skal få mulighet til å få vist og vurdert kompetansen sin (FO §3-2). «Føresetnader, fråvær, orden eller åtferd skal ikkje inn i vurderinga i fag.» (FO §3-3). Forutsetningene til den enkelte er en generell bemerkning som omfavner alle former for vansker som kan ha konsekvenser ved en vurderingssituasjon, slik som stamming og løpsk tale. Lovverket sier derimot ingenting om hvordan man rent praktisk skal tilrettelegge undervisningen og vurderingssituasjoner. Det som står om tilrettelegging av eksamen kan oppsummeres i noen punkter (FO §3-29):
- Elever og privatister skal få tilrettelagt forholdene så de får vist kompetansen sin.
- Tilretteleggingen må ikke føre til at eleven får en fordel i forhold til andre elever.
- Tilretteleggingen skal ikke være så omfattende at eleven ikke blir prøvd i kompetansemålene.
- Som hovedregel, om det er fastsatt at eksamensformen i et fag skal være muntlig, er det ikke mulighet til å søke om fritak for muntlig eksamen.
- Unntaksbestemmelser: Elever som er fritatt for vurdering med karakter i fag som avsluttes med eksamen, skal ikke opp til eksamen. I grunnskolen kan rektor etter søknad fra foreldre frita elever fra eksamen hvis det er tungtveiende grunner for det (FO § 3-21).
Samme paragraf informerer om hvordan man går frem for å få tilrettelagt eksamen:
- Eleven må søke til rektor om få tilrettelagt eksamen. Ulike skoler kan ha egne frister, dokumenter eller annet. Ta kontakt med administrasjonen på skolen eller kontaktlærer.
- Rektor avgjør hvilke ordninger som skal gjelde for eleven. Rektors avgjørelse er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen.
- Rektor kan kreve uttalelse fra en sakkyndig instans. Dette vil ofte være en logoped eller PPT. Noen skoler krever at en uttalelse fra en sakkyndig instans sendes sammen med søknaden. Ved andre skoler er ikke dette et krav.
- Eleven trenger ikke å ha vedtak om spesialundervisning for å få vedtak om tilrettelagt eksamen.
For privatister fra samme paragraf:
- Privatister som ønsker tilrettelagt eksamen, må søke til fylkeskommunen om dette.
- Ved søknaden skal det følge med en sakkyndig uttalelse fra logoped eller PPT.
- Fylkeskommunen avgjør om privatisten får tilrettelagt eksamen og hvilken form denne skal ha.
- Også fylkeskommunens avgjørelse er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen.
Forslag på tilrettelegging ved eksamen
- Utvidet tid eller ingen tidsbegrensning: Dette reduserer tidspresset og lar eleven få muligheten til å bli vurdert for den kompetansen han eller hun har under den muntlige eksaminasjonen. En tidsbegrensning som gjør at eleven ikke får vist sin kompetanse som følge av taleflytvansker, er i strid med lovverket.
- Bruk av språklab eller opptaksutstyr i et lukket rom: Eleven tar med stikkordsark og får god tid til å ta opp og redigere opptaket.
- Audiovisuelt utstyr: Digital presentasjon eller video med allerede utførte lyd- eller videoopptak blir presentert under eksaminasjonen.
- Praktisk medhjelper: En logopeds tilstedeværelse kan hjelpe eleven til å bruke flytskapende teknikker under eksaminasjonen.
- Bruk av manus: Dette kan hjelpe eleven til å bruke teknikker eller bidra til å ha et fokus. Manus kan brukes som støtte under hele eller deler av eksaminasjonen. Det er også mulig å tenke seg at eleven kan sende det inn som et ekstra bidrag. Da kan sensor se arbeidet som er gjort og ta det med i vurderingen.
- Muntlig kombinert med skriftlig: Eleven kan fortløpende få skrive ned ord som det oppstår tidkrevende blokkeringer på. Eleven kan skrive ned hovedpunktene i presentasjonen i ettertid, slik at disse kan vurderes sammen med den muntlige presentasjonen.
Til sensor og lærer ved eksamen:
Ikke kom med "gode" råd som
- slapp av
- pust ut
- ikke tenk på det
- snakk rolig
Slike kommentarer avbryter kommunikasjonen og bidrar kanskje til mer stress. Om det var så enkelt som å "slappe seg av" gjennom stammingen hadde man ikke stammet. La eleven snakke ferdig eller gjør avtale om hva som er greit og ikke.