Stamming i barnehagealder
Stamming i barnehagealder
Anbefalingen fra ledende logopeder på verdensbasis og nasjonalt er entydig: tidlig logopedbehandling av barn med stamming har bedre effekt enn å «se det an». I denne artikkelen kan du lese våre råd til foreldre og barnehageansatte.

Stamming starter oftest når barnet er mellom to og fem år, og sammenfaller ofte med en raskt økende språk- og taleutvikling. Barnet går på kort tid fra å uttrykke seg med enkeltord til å snakke i lange setninger. I denne fasen er det vanlig med enkelte taleflytbrudd eller gjentakelser. Dette er lenge blitt omtalt som stotring, og ansett som helt normalt. I dag betegnes det som normal ikke-flyt og regnes som noe alle har, i større eller mindre grad. Hos noen kan bruddene endre fremtoning og bli til det vi kjenner som stamming.

Ofte vil taleflytbruddene komme i perioder. Det kan være perioder hvor barnet snakker tilnærmet helt flytende og andre perioder hvor de har større innslag av ikke-flyt. Dette kan for eksempel være påvirket av språkutvikling, motorisk utvikling og faktorer i miljøet. Barnet kan også veksle mellom det vi anser som normale taleflytbrudd og stamming.


Hvordan skille normal ikke-flyt fra stamming?

Ingen mennesker har helt flytende tale til enhver tid, og det er normalt at barn må ta pauser når de forsøker å sette ord på tankene sine. Gjentakelser av hele ord er normalt i denne alderen («jeg, jeg, jeg vil ha ballen»). Gjentakelser av deler av setningen er også normalt («jeg vil ha, jeg vil ha ballen»). Dette kalles normal ikke-flyt. Ved normal ikke-flyt er barna ofte helt uberørt av måten de snakker på.

Noen barn har en taleflytvanske som kalles løpsk tale Disse snakker ofte fort, ustrukturert og utydelig, samt «sluker» ordene.

Stamming har en noe annen fremtoning, og kan være:

  • Brudd inni et ord («bi bi bi bilen min»)
  • Forlengelse av lyd («bilen min kjører ffffffort») 
  • Blokkering av lyd («b….ilen min»)

Hos de fleste starter gjerne stammingen med gjentakelser og lette brudd i taleflyten. Hos andre kan stammingen begynne hardt, med tydelig kamp og strev for å få ut ordene. Det er ikke noe som tilsier at barn som begynner med hard stamming har et dårligere utgangspunkt enn de som begynner gradvis, men det kan oppleves som mer voldsomt og ubehagelig. Også barns reaksjoner på taleflytbruddene kan variere. Noen virker uberørt av stammingen, mens andre kan reagere med overraskelse, sinne eller stillhet.

En logoped er en fagperson som har kompetanse til å vurdere hvorvidt det er snakk om normal ikke-flyt, tidlig stamming eller løpsk tale. Logopeden vurderer hvilken type taleflytbrudd barnet har, samt hvor ofte bruddene kommer og hvordan de er plassert. Logopeden vil i tillegg kunne si noe om risikoen for at barnet vil fortsette å stamme gjennom å se på kjente risikofaktorer, men også styrker, hos barnet selv og i omgivelsene rundt barnet. Foreldrenes bekymring blir tatt på alvor. Et viktig steg på veien er å gjøre foreldrene bedre rustet til å håndtere situasjonen.

Hva kan foreldrene gjøre?

Ta kontakt med en logoped for å få hjelp til å vurdere taleflytbruddene til barnet ditt. Det er lurere å ta kontakt ved tidlige tegn enn å vente på at stammingen skal gå over av seg selv.

Hva kan barnehagen gjøre?

Barn har ganske høy aksept for ulikhet så lenge de voksne gir dem en god forklaring på den. Også i barnehagen er åpenhet rundt stamming viktig. Rådene som gis til foreldre i avsnittet over, gjelder derfor også for barnehagen.

Tidlig innsats

Ikke vent på at taleflytbruddene skal forsvinne av seg selv. Tidlig innsats er viktig, uavhengig av om det er snakk om indirekte eller direkte logopedbehandling. Det finnes behandlingsprogrammer som har vist at behandlingen har størst effekt i barnehagealder. Da er det synd for barnet om man avventer logopedhjelp i barnehagen med den begrunnelse at det sikkert er stotring som vil gå over av seg selv. 

Snakk med foreldrene

Undersøk om foreldrene har lagt merke til taleflytbruddene og om de har kontaktet logoped. Om de ikke har det, kan barnehagen tilby å hjelpe foreldrene med å opprette kontakt med logoped, og gi dem informasjon om stamming.

Flerspråklighet

Det kan være lett å tenke at flerspråklige barn har ekstra mye språk å forholde seg til, og at de dermed er mer utsatt for taleflytbrudd. Men det finnes ikke noe forskning som kan fortelle oss hvorvidt dette er tilfellet.

Ulikhet mellom språkene

Foresatte kan oppleve at barnet stammer mer på ett av språkene, selv om flerspråklige barn vanligvis stammer på alle språkene de snakker. Språkene kan ha ulike bruksområder for barnet, og i forskjellige situasjoner kan det stilles ulike krav til taleflyt, talehastighet og liknende. Barnet har også ofte ulike ferdigheter innenfor de forskjellige språkene, derfor kan taleflyten oppleves ulikt på de forskjellige språkene.

NIFS kan tilby:

Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) har mange års erfaring med å veilede foreldre og informere barnehager om stamming. Vennligst ta kontakt med oss om du ønsker å vite mer om stamming i barnehagealder og/eller har behov for mer veiledning.

Vi har sertifiserte likepersoner som er trent til å veilede foreldre. Klikk på lenken under og ta kontakt med en av likepersonene som er i kategorien «foreldre».

NOEN Å SNAKKE MED

Hva kan vi tilby foreldre og barn ved å bli medlem av NIFS?

  • Være en del av et større fellesskap med andre likesinnede, hvor dere kan dele erfaringer og bli kjent
  • Delta på Familieweekend (sommerleir for barn som stammer) hver sommer 
  • Lære mer om stamming og logopedbehandling
  • Delta på seminarer og lokallagsmøter

Generell kontaktinformasjon:

BLI MEDLEM
Share by: