Stamming er mer enn man hører

Jon-Øivind Finbråten • 16. september 2022

Flere har tatt til motmæle etter at Lars Petter Sveens bok om egne opplevelser med skjult stamming ble sterkt kritisert av Morgenbladets anmelder

Først publisert på Morgenbladet.no søndag 4. september

FOTO : Tine Poppe (av Sveen)

Faksimile: Morgenbladet.no

I en nylig anmeldelse av boka «Kunsten å stamme – uten at noen legger merke til det» får forfatter Lars Petter Sveen kritikk for at han stammer på en annen måte enn anmelderen Paal Uvaag. Anmeldelsen kom i Morgenbladet, 26.08.2022. Det er ikke vårt poeng eller vår oppgave å evaluere anmelderes smak av sakprosa. Anmelderen bruker derimot deler av anmeldelsen til å påstå ting om stamming som er uriktig, og det er noe vi må ta tak i.

Anmelder setter spørsmålstegn ved om Lars Petter har rett til å skrive en bok om sin erfaring med stamming. Dette fordi Lars Petter er en person som har brukt livet på å prøve å ikke stamme, gjennom å aktivt skjule stammingen. Nettopp fordi Lars Petter ikke har mye hørbar stamming, så stiller anmelder spørsmål ved om det da kan kalles stamming. Det er kanskje et interessant lingvistisk eller filosofisk spørsmål, men i den konteksten det ble stilt er det langt fra hjelpsomt og får en dømmende effekt. Det er heller ikke slik det logopediske samfunnet, de internasjonale stammesamfunnene eller WHO ser på det. Mange personer som stammer har fått høre kommentarer som «men stammingen din er da ikke så ille?», «nei, jeg har ikke lagt merke til at du stammer, du stammer vel ikke du?». Slike kommentarer kan være devaluerende.

Det er dessverre en stor misforståelse i den generelle befolkningen og blant noen personer som stammer, at stamming bare er det som andre kan høre og oppfatte, og at det er det som er definisjonen på stamming. Definisjonene av stamming inkluderer i dag også alt av handlinger man gjør rundt et ord man stammer på for å forsøke å ikke si det ordet. Høres det komplisert ut? Ja. Er det fryktelig slitsomt? Ja.

Om du omformulerer en hel setning for å ikke stamme, om du legger inn en fyllyd, tar en lang pause, går 2-3 ord tilbake for å få fart gjennom stammingen, om du bytter ut akkurat det ordet du stammer på, så var det et stammeøyeblikk der (engelsk: moment of stuttering) som du da forsøkte å gjøre noe med. Alt dette er unngåelsesadferd. Dette kan bli så altslukende at man ikke sier det man egentlig vil, fremstiller seg som glemsk og isolerer seg selv på grunn av frykten for å bli avslørt som en person som stammer. Hver eneste handling man gjør og ikke gjør styres av denne frykten for at den stammefrie fasaden skal bryte sammen. Denne delen av stammingen og dette stammemønsteret kaller man for skjult stamming (engelsk: covert stuttering). Opplevelsen av å stamme er mer enn det språklige som man kan høre.

Action for Stammering Children, den britiske stammeforeningen STAMMA og Michigan State University fant ut at 2/3 av de som stammer i Storbritannia aktivt forsøker å skjule stammingen. Vi vet ikke de samme tallene for Norge, men som forening har vi blitt kontaktet av foreldre til skoleungdom som utvikler skolevegring på grunn av frykten for å stamme. Vi kjenner mennesker som er arbeidsledig på grunn av den skjulte stammingen. Vi kjenner mennesker som tok utdanning- og yrkesvalg for å snakke minst mulig. Vi kjenner mennesker som velger å snakke så lite som mulig i frykt for å miste jobben. Anmelderen tråkker på en gruppe mennesker som han også selv skriver at han er en del av, personer som stammer. Samtidig skriver han hvor lite han stammer i dag og setter egen erfaring opp mot Lars Petters og andre med skjult stamming. Anmelderen kan ikke umiddelbart identifisere seg med de med skjult stamming selv om han stammer. Dette er nettopp fordi personer som stammer er forskjellige individer med ulike opplevelser. Vi kjenner ikke anmelderen personlig og går ut i fra at det ikke var med hensikt å være så bastant om alle som stammer. Lars Petters historie er en historie som andre kan kjenne seg igjen i. At anmelder ikke gjør det, kan ikke generaliseres til alle som stammer.

Anmelder gjør tilsynelatende også narr av personer som går til logoped for å lære å stamme. Dette er noe som har foregått i over 100 år på ulike måter og med ulik hensikt, og anmelderen skal gjerne få referanser om han tar kontakt. De gjør dette i dag for å kunne få et bedre liv. For noen består aktiviteten i logopedtimene i å stamme mindre og si navnet sitt, og for andre å kunne ta steget og tillate stamming. Dette er noe anmelderen burde respektere. At dette virker fjernt for ham gir ikke en rett til å kritiseres andres valg og fremstille seg selv som en person som er bedre enn andre, noe han (ubevisst) gjør når vi kobler det til at han skriver hvor lite han stammer i dag. Vi går ut i fra at dette ikke var hensikten til anmelderen, men nok en konsekvens av feilinformasjon om personer som stammer som en gruppe.

Kommentarene og sjargongen anmelder kommer med er med på å vedlikeholde negative fordommer og holdninger om hva stamming er og ikke er. Dette bidrar til utfordringer for personer som stammer, spesielt de som presses over til skjult stamming. Det er med på å gjøre skade på barn, ungdom og voksne som stammer. Anmelderen husker skamfølelsen av å stamme da han var liten, men skriver lite sympatisk om Lars Petters erfaringer og da om andre som forsøker å skjule det. Det er nettopp denne formen for skamfølelse som driver folk til å skjule stammingen. Vi er veldig glad for at det ikke gikk så langt for anmelder og mange andre som stammer. Opplevelsen av å stamme er også en indre opplevelse, ikke bare en ytre. Vi håper at anmelders ordvalg ikke hadde til hensikt å sende så negative signaler.

Det er to spørsmål som dukker opp i hodet når man leser anmeldelsen. Hadde en slik anmeldelse med slike påstander om andre former for ulikhet eller andre vanskeområder gått gjennom en redaksjon uten faglig faktasjekk? Hvor var redaksjonen i Morgenbladet da dette ble publisert?

Vi inviterer lingvist Paal Uvaag og redaksjonen i Morgenbladet til våre arrangement for å lære mer om stamming, og spesielt «skjult stamming». Vi tar gjerne imot en delegasjon og dekker reise, opphold og påmelding.

_______________
Les mer:
Vår egen sak om Lars Petter Sveen: Holdt stammingen skjult i 40 år

Romsdal Budstikke: – Jeg har vokst opp med ideen om at stamminga var noe jeg skulle bli frisk av - rbnett.no

Dagsavisen: Anmeldelse Lars Petter Sveen «Kunsten å stamme» bok 2022 – Dagsavisen

Psykologisk tidsskrift: Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen (psykologisk.no)

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Del

E-post

Nytt styre og årsmøtehelg 2025

Av Ylva Sevilhaug-Schjølberg • 31. mars 2025

Årsmøtehelg 2025 og presentasjon av nytt styre

NIFS blir STOLT? En orientering rundt en eventuell merkevareendring for NIFS

16. mars 2025

Kjære medlem! I stamposten ifjor skrev jeg et innlegg om at Nifs «rebrandes» og at vi nå i godt over ét år har jobbet mye med merkevareendringen. På forsiden sto det imidlertid at vi gledet oss til å vise frem forslaget til dere medlemmer i august 2024! Dette var jo tenkt å arrangeres i forbindelse med høstweekend, men da den ble avlyst grunnet liten påmelding, ble jo ikke dette noe av likevel. Men fortvil ikke! Forslaget står enda, og vi har bestemt oss for å vise det frem på årsmøtet 2025 istedenfor. Dette er for at flest mulig medlemmer skal ha mulighet til å være med og for at vi i komitéen skal ha tid til å forberede forslaget godt. Vi tenkte likevel det kunne være lurt å vise dere noen smakebiter på hva merkevareendringen består av! Når vi sier merkevareendring, navnebytte og logoforslag, er det vanskelig for dere medlemmer å se for dere akkurat hvordan det skal se ut, eller hva det innebærer. Vi fikk jo god hjelp av TRY til å sette sammen en grundig designerpakke, hvor alle løsninger er nøye gjennomtenkt for å speile stamming og løpsk tale best mulig! Nå er det jo ikke slik at det er så lett å «tegne» stamming og løpsk tale, rett og slett fordi den ser så forskjellig ut fra person til person. Det var viktig for oss under hele prosessen at vi skulle få frem det individuelle, sterke og modige uttrykket. Det synes vi at vi har fått til skikkelig godt. Hva gjelder navn, er dette kanskje den største endringen som blir en vane å venne seg til for dere som har vært i NIFS lenge! Dere er jo vant til NIFS, og vant til logoen vår. Logoen er ikke brukt i dagligtalen vår rundt NIFS, så det blir kanskje ikke et like stort savn, men navnet «NIFS» er kjent for mange tunger. Men hva betyr egentlig NIFS...? NIFS er jo forkortelsen for «Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale».. Puh, blir jo sliten i fingrene av å skrive hele det navnet! Og det blir man når man må si hele organisasjonsnavnet vårt også, så da ble vel NIFS en kort og enkel forkortelse. Det eneste problemet er at den er ikke spesielt åpenbar. Heldigvis for oss har vi en poet på laget i komitéen, som en sen kveld på arbeidet klekte ut et navn vi andre i komitéen umiddelbart syntes smakte godt på tungen når vi sa det høyt! Klare? STOLT! Ja, det er lov å klappe, for vi selv syntes dette er fryktelig bra, sånn helt ydmykt selvsagt;) Fra spøk til revolver: det nye navneforslaget vårt er nemlig « Stolt ». Hva står det for? Jo, det står for « St amming o g l øpsk t ale». Enkelt og greit. Stolt er et navn vi ønsker å forbinde stamming og løpsk tale med! Når man tenker på funksjonshindring eller annerledeshet er det ikke alltid at det er forbundet med stolthet. Det er noe vi i NIFS, forhåpentligvis snart Stolt, ønsker å gjøre noe med. Vi ønsker at mennesker som stammer og taler løpsk skal stå rakrygget og si «jeg stammer/har løpsk tale og er medlem i Stolt». Det er det mye styrke, modighet og råskap i. I tillegg er jo ordet «stolt» positivt ladet, og gir gode assosiasjoner, noe vi også synes er viktig når man skal til med en navneendring. Under prosessen med merkevaren fant vi jo fort ut at det er begrenset med alternativer rundt nytt navn. Hovedtanken var at det skulle være et enstavelsesord, kort & catchy, og at det skulle gi mening. Hva er bedre enn Stolt da? Ingenting mener vi, så derfor landet vi på nettopp det! Tusen takk Ciel, for meget god idé en sen kveld på trikken! Det fulle og hele navnet vårt blir derfor: Stolt - stamming og løpsk tale! Så kommer vi til logo. Her steppet TRY opp og hjalp oss stort, når våre hjerner gikk tom for idéer. Som skrevet tidligere er det vanskelig å male et bilde på hvordan stamming og løpsk tale ser ut, uten at det blir en figur som spyr ut ord og bokstaver. Det var ikke akkurat «looken» vi gikk for, så her fikk TRY en stor jobb foran seg for å best mulig lage en logo som representerte oss, men på en positiv måte. Vi fikk flere logoforslag, men vi falt for én som vi syntes passet inn estetisk og moralsk. Logoen, som dere ser på bildet under, skal etterligne mennesker som prater sammen. Den er enkel, stilren, men billedlig. Hodene danner en slags trekløver, og ser du bort fra planten kløver, så kan man jo se på trekløveren som et symbol på en gruppe som holder sammen. Nå er vi i organisasjonen mange flere enn tre personer, men tanken er uavhengig av antall medlemmer, at gruppen som prater sammen står for samhold og fellesskap. Det er jo mye mer enn bare logo og navn som gjelder når man tenker på en helhetlig merkevareendring. Vi snakker farger, utforming, markedsføringsstrategier og mer. Alt dette har TRY hjulpet oss med, under tett oppfølging med komitéen som var ansvarlig. Under teksten, i bilde-sliden her, har dere fått sett litt ulike måter Stolt skal se ut. Vi har mange fargekombinasjoner vi kan bruke, og fargene er også nøye valgt ut. Gulfargen blant annet representerer NIFS som vi kjenner det idag, og lillafargen har tatt inspirasjon fra britiske «STAMMA», som opererer med mye lilla! Som dere forhåpentligvis både ser og hører er det lagt en god del arbeid bak dette prosjektet, og jeg snakker på vegne av hele komitéen når jeg sier at vi er skikkelig ... stolt! Nå er det likevel opp til dere medlemmer om Stolt blir virkelighet, og vi bytter ut NIFS og «måkeskit» med noe mer moderne og beskrivende for organisasjonen! På årsmøtet i vår vil vi holde en presentasjon av merkevareendringen (den vil også streames digitalt), og gi tid til å svare på eventuelle spørsmål som kanskje dukker opp underveis. Nøl ikke med å sende mail til «post@stamming.no» før vårseminaret også dersom det er noe dere har på hjertet! På årsmøtet vil det også avholdes en avstemning over endringen, men til de som ikke har mulighet til å være med fysisk på årsmøtet, vil det også gies tilgang noen dager før årsmøtet til å stemme digitalt! Det er derfor viktig at alle medlemmene i NIFS bruker retten deres til å stemme, enten dere digger Stolt, eller er skeptisk til endringen! Jeg vil igjen få understreke hvor godt komitéen har jobbet, og at samarbeidet med TRY gikk over all forventning! All honnør til alle de flinke menneskene som har jobbet på dette prosjektet! Vi sees på årsmøtet til våren, og i innboksen når som helst! -På vegne av komité for merkevareendring, Ylva "Link til streaming vil sendes dagen før og samme dag som årsmøtet avholdes, 22. mars. Informasjon og tilgang til digital avstemming vil bli sendt ut mandag 17. mars på mail!"