Blog Layout

- Ordene lever sitt eget liv i hjernen

Martin Aasen Wright • 26. juni 2017

LØPSK TALE: Løpsk tale er en mindre kjent taleflytvanske enn stamming. Marie Mannes lar ikke vansken hindre henne fra å satse på å bli Midtøsten-korrespondent. FOTO: Martin Aasen Wright

Hun snakker fort og hun sier mye på kort tid. Marie Mannes har løpsk tale, og har tusen tanker i hodet samtidig.

Av: Martin Aasen Wright

Publisert: 27.06.2017

De aller fleste har hørt om stamming og mange kjenner noen som stammer. Mellom 40.000 og 50.000 voksne mennesker i Norge stammer. Omtrent like mange har løpsk tale, men få vet hva løpsk tale er.

St. Hans-helgen holdt Marie Mannes (19) fra Karmøy et foredrag for Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) om løpsk tale under en sommerleir for barn, Familieweekend i Sarpsborg. De siste årene har foreningen satt mer søkelys på den forholdsvis ukjente taleflytvansken.

For to år siden skjønte Marie Mannes at det var løpsk tale hun hadde. Marie følte seg ikke forstått av moren sin og googlet det moren sa om hvordan hun snakket.

– Jeg fant en artikkel om løpsk tale. Jeg kjente meg igjen, sier Marie.

«Du er så stressa»

Mange med løpsk tale er ikke klar over vansken sin. Dette kommer av at det er et misforhold mellom det de opplever at de sier og det de faktisk sier. Vansken kan være et stort hinder for kommunikasjon med andre, og man kan bli misforstått fordi det er vanskelig for andre å forstå hva som blir sagt. Løpsk tale er en taleflytvanske som kan ha mange kjennetegn (se fakta). Generelt oppleves løpsk tale som utydelig, men denne utydeligheten kan bestå av en rekke elementer. Løpsk tale kan eksistere sammen med andre vansker, blant annet artikulasjonsvansker, språkvansker og spesifikke lærevansker som dysleksi, ADHD og atferdsvansker. Løpsk tale kan også eksistere sammen med stamming.

Hva er så forskjellen mellom løpsk tale og stamming? Løpsk tale kjennetegnes først og fremst av en svært rask og iblant støtvis talehastighet. Talen er ikke helt flytende, men heller ikke så oppstykket som ved stamming. Personer med løpsk tale er ofte ikke bevisst på vansken sin. Stamming kjennetegnes ved repetisjoner, forlengelser og blokkeringer. De som stammer, er ofte svært bevisst på vansken sin.

Marie snakker fort og mye, og med mye entusiasme og engasjement. «Du er så stressa», har folk rundt henne sagt. Marie rister lett på hodet, ser ned i bordet, smiler, og sier:

– For meg snakker jeg helt normalt. Jeg er helt rolig.

– Merker du at det kan være en manglende samkjøring mellom hva du har tenkt å si og det du faktisk sier?

– Jeg merker det ikke selv. Ifølge meg selv hører jeg alt rett, men jeg ser på folk at de ikke alltid skjønner hva jeg sier.

Studere journalistikk og internasjonale relasjoner

I vinter var Marie gjest i «God morgen Norge» på TV2 for å snakke om løpsk tale. I fjor høst ble hun intervjuet av Aftenposten etter at hun hadde sendt inn et innlegg om løpsk tale til Si:D (ungdomssidene i Aftenposten, red.anm.).

Da Marie for to år siden leste om løpsk tale, la hun spesielt merke til kjennetegn som «ord som forsvant», «avlutte setninger for tidlig», «digresjon og assosiasjoner», «snakke fort og støtvis». Til høsten flytter hun til London for å studere journalistikk og internasjonale relasjoner, og kveldskurs i arabisk. Marie skal bli utenriksjournalist i Midtøsten. Ved siden av skolegangen på Karmøy har Marie jobbet som frilansjournalist og radioprater i et lokalt musikkprogram.

– Når jeg ser meg selv på video, skjønner jeg hva jeg sier. Andre må se videoklippet flere ganger, sier Marie. TV2-intervjuet synes hun gikk godt.

– Stamming og løpsk tale blir en prestasjon. Jeg hørte på TV2-intervjuet at jeg hadde løpsk tale mer subtilt.

Mister ord

Marie er leder av Karmøy SV frem til årsskiftet 2017/18. Hun forteller om en gang hun var med på et politisk rollespill og Maries lag hadde i oppgave som motstander av olje. Olje skulle avskaffes innen år x.

– Vår idé var at alle plattformer skulle bli surfehoteller, og energien skulle vi hente ut av bølger, sier hun.

Da hun så stod på scenen for å presentere ideen, fant hun ikke det første ordet hun skulle si, «bølge».

– Jeg måtte gestikulere bølger med hendene. Etter hvert kom jeg på ordet, og da sa jeg «BØLGE!», ler hun.

Marie illustrerer løpsk tale og tap av ord som et hus. Huset har flere etasjer. I hver etasje er mange ord. Marie står i øverste etasje. Når en som ikke har løpsk tale skal lete frem et ord, løper en sprek ung mann ned trappene og ut av huset, henter ordet og løper opp igjen. Svisj! Ordet blir sagt.

Når Marie ikke finner ordet, er det en gammel, krokrygget mann med stokk som forsiktig går ned alle trappetrinnene, og sakte stabler seg ut av huset, tar med seg ordet, og møysommelig går trinn for trinn opp alle etasjene til Marie i øverste etasje.

Marie blander ord. Lørdag og onsdag, brus og vann, lilla og oransje. For eksempel er lørdag og onsdag det samme for Marie. Og det kan det bli en del misforståelser av. Marie husker hva hun har sagt, men ikke alltid hva hun har tenkt. Livet til Marie er som et kortspill i assosiasjon. Brød pluss smilefjes er lik horn.

– Når jeg faktisk staver om ord, hører jeg det. Jeg kan tenke «lilla» og si «oransje». Ordene lever sitt eget liv i hjernen, sier hun.

Marie er blitt fortalt at hun kan bruke synonymer, men det vil hun ikke.

– Jeg er ikke med i politiske debatter. Jeg vil ikke at løpsk tale skal skade partiet mitt, sier Marie alvorlig.

Digresjoner og assosiasjoner

Marie kjenner på presset om å snakke forståelig. Hun har «tusen tanker i hodet samtidig», og det er så mange digresjoner og assosiasjoner hun bare må få lagt til i samtalen. Marie tok et skoleår i England, merket hun at den løpske talen forverret seg. Kontaktlæreren hennes forstod ikke hva Marie sa. Ifølge Marie er det noen som forstår henne bedre enn andre, og at denne spesifikke læreren ikke forstod henne i hele tatt. Marie synes det var frustrerendes at læreren ikke ga beskjed om at han slet med å forstå henne.

– Jeg så at han ikke forstod hva jeg sa, og kun nikket for å virke som at han gjorde det. Det endte meg at jeg som oftest unngikk å spørre han om hjelp, og i stedet for spurte medelevene mine.

Selv om Marie er skuffet over hvordan læreren håndterte vansken hennes innrømmer hun at hun burde ha konfrontert ham med dette, og funnet en løsning som gjorde at kommunikasjonen forbedret seg.

For mange som stammer kan samtaler mellom flere mennesker samtidig være utfordrende. Når skal man få sagt noe? Hvordan være morsom? Hvordan bidra til en kontinuerlig samtaleflyt? For Marie er det annerledes. Hun leder som regel samtalene, hun snakker som oftest mest.

– Jeg kan bli oppfattet som arrogant og selvopptatt. Men jeg kan bli frustrert når jeg ikke får sagt alle digresjoner og assosiasjoner jeg sitter med. Jeg kan avbryte andre, men blir også avbrutt selv.

Marie oppfordrer andre med løpsk tale til åpenhet, og til å ta mer styringen selv når det oppstår misforståelser.

– Det mest irriterende er når folk sier «hæ?». Jeg vet at det er bedre at jeg sier det om igjen, men jeg har ikke alltid mot til å spørre den andre «falt du av, så skal jeg si det om igjen?». Bare spør meg hvis man ikke skjønner, men ikke fokuser på detaljer, heller på hva det jeg sier handler om.

Løpsk tale

En taleflytvanske med antatt nevrologisk opphav
Like mange har løpsk tale som stamming i Norge, dvs. cirka 40.000-50.000 mennesker
Ulike kjennetegn på løpsk tale:
Snakker fort og støtvis
Har mange gjentakelser av ord og stavelser
Høyere forekomst av fyllyder
Har utydelig artikulasjon
Utelater lyder og stavelser
Har ordletingsvansker
Har vansker med setningsoppbygging
Kan ha oppmerksomhetsvansker
Har vansker med å holde den røde tråden i samtalen som følge av mange digresjoner og assosiasjoner
Har manglende fokus på samtalepartneren
Vanskebildet kan være sammensatt

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Del

E-post

Nytt styre og årsmøtehelg 2025

Av Ylva Sevilhaug-Schjølberg • 31. mars 2025

Årsmøtehelg 2025 og presentasjon av nytt styre

NIFS blir STOLT? En orientering rundt en eventuell merkevareendring for NIFS

16. mars 2025

Kjære medlem! I stamposten ifjor skrev jeg et innlegg om at Nifs «rebrandes» og at vi nå i godt over ét år har jobbet mye med merkevareendringen. På forsiden sto det imidlertid at vi gledet oss til å vise frem forslaget til dere medlemmer i august 2024! Dette var jo tenkt å arrangeres i forbindelse med høstweekend, men da den ble avlyst grunnet liten påmelding, ble jo ikke dette noe av likevel. Men fortvil ikke! Forslaget står enda, og vi har bestemt oss for å vise det frem på årsmøtet 2025 istedenfor. Dette er for at flest mulig medlemmer skal ha mulighet til å være med og for at vi i komitéen skal ha tid til å forberede forslaget godt. Vi tenkte likevel det kunne være lurt å vise dere noen smakebiter på hva merkevareendringen består av! Når vi sier merkevareendring, navnebytte og logoforslag, er det vanskelig for dere medlemmer å se for dere akkurat hvordan det skal se ut, eller hva det innebærer. Vi fikk jo god hjelp av TRY til å sette sammen en grundig designerpakke, hvor alle løsninger er nøye gjennomtenkt for å speile stamming og løpsk tale best mulig! Nå er det jo ikke slik at det er så lett å «tegne» stamming og løpsk tale, rett og slett fordi den ser så forskjellig ut fra person til person. Det var viktig for oss under hele prosessen at vi skulle få frem det individuelle, sterke og modige uttrykket. Det synes vi at vi har fått til skikkelig godt. Hva gjelder navn, er dette kanskje den største endringen som blir en vane å venne seg til for dere som har vært i NIFS lenge! Dere er jo vant til NIFS, og vant til logoen vår. Logoen er ikke brukt i dagligtalen vår rundt NIFS, så det blir kanskje ikke et like stort savn, men navnet «NIFS» er kjent for mange tunger. Men hva betyr egentlig NIFS...? NIFS er jo forkortelsen for «Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale».. Puh, blir jo sliten i fingrene av å skrive hele det navnet! Og det blir man når man må si hele organisasjonsnavnet vårt også, så da ble vel NIFS en kort og enkel forkortelse. Det eneste problemet er at den er ikke spesielt åpenbar. Heldigvis for oss har vi en poet på laget i komitéen, som en sen kveld på arbeidet klekte ut et navn vi andre i komitéen umiddelbart syntes smakte godt på tungen når vi sa det høyt! Klare? STOLT! Ja, det er lov å klappe, for vi selv syntes dette er fryktelig bra, sånn helt ydmykt selvsagt;) Fra spøk til revolver: det nye navneforslaget vårt er nemlig « Stolt ». Hva står det for? Jo, det står for « St amming o g l øpsk t ale». Enkelt og greit. Stolt er et navn vi ønsker å forbinde stamming og løpsk tale med! Når man tenker på funksjonshindring eller annerledeshet er det ikke alltid at det er forbundet med stolthet. Det er noe vi i NIFS, forhåpentligvis snart Stolt, ønsker å gjøre noe med. Vi ønsker at mennesker som stammer og taler løpsk skal stå rakrygget og si «jeg stammer/har løpsk tale og er medlem i Stolt». Det er det mye styrke, modighet og råskap i. I tillegg er jo ordet «stolt» positivt ladet, og gir gode assosiasjoner, noe vi også synes er viktig når man skal til med en navneendring. Under prosessen med merkevaren fant vi jo fort ut at det er begrenset med alternativer rundt nytt navn. Hovedtanken var at det skulle være et enstavelsesord, kort & catchy, og at det skulle gi mening. Hva er bedre enn Stolt da? Ingenting mener vi, så derfor landet vi på nettopp det! Tusen takk Ciel, for meget god idé en sen kveld på trikken! Det fulle og hele navnet vårt blir derfor: Stolt - stamming og løpsk tale! Så kommer vi til logo. Her steppet TRY opp og hjalp oss stort, når våre hjerner gikk tom for idéer. Som skrevet tidligere er det vanskelig å male et bilde på hvordan stamming og løpsk tale ser ut, uten at det blir en figur som spyr ut ord og bokstaver. Det var ikke akkurat «looken» vi gikk for, så her fikk TRY en stor jobb foran seg for å best mulig lage en logo som representerte oss, men på en positiv måte. Vi fikk flere logoforslag, men vi falt for én som vi syntes passet inn estetisk og moralsk. Logoen, som dere ser på bildet under, skal etterligne mennesker som prater sammen. Den er enkel, stilren, men billedlig. Hodene danner en slags trekløver, og ser du bort fra planten kløver, så kan man jo se på trekløveren som et symbol på en gruppe som holder sammen. Nå er vi i organisasjonen mange flere enn tre personer, men tanken er uavhengig av antall medlemmer, at gruppen som prater sammen står for samhold og fellesskap. Det er jo mye mer enn bare logo og navn som gjelder når man tenker på en helhetlig merkevareendring. Vi snakker farger, utforming, markedsføringsstrategier og mer. Alt dette har TRY hjulpet oss med, under tett oppfølging med komitéen som var ansvarlig. Under teksten, i bilde-sliden her, har dere fått sett litt ulike måter Stolt skal se ut. Vi har mange fargekombinasjoner vi kan bruke, og fargene er også nøye valgt ut. Gulfargen blant annet representerer NIFS som vi kjenner det idag, og lillafargen har tatt inspirasjon fra britiske «STAMMA», som opererer med mye lilla! Som dere forhåpentligvis både ser og hører er det lagt en god del arbeid bak dette prosjektet, og jeg snakker på vegne av hele komitéen når jeg sier at vi er skikkelig ... stolt! Nå er det likevel opp til dere medlemmer om Stolt blir virkelighet, og vi bytter ut NIFS og «måkeskit» med noe mer moderne og beskrivende for organisasjonen! På årsmøtet i vår vil vi holde en presentasjon av merkevareendringen (den vil også streames digitalt), og gi tid til å svare på eventuelle spørsmål som kanskje dukker opp underveis. Nøl ikke med å sende mail til «post@stamming.no» før vårseminaret også dersom det er noe dere har på hjertet! På årsmøtet vil det også avholdes en avstemning over endringen, men til de som ikke har mulighet til å være med fysisk på årsmøtet, vil det også gies tilgang noen dager før årsmøtet til å stemme digitalt! Det er derfor viktig at alle medlemmene i NIFS bruker retten deres til å stemme, enten dere digger Stolt, eller er skeptisk til endringen! Jeg vil igjen få understreke hvor godt komitéen har jobbet, og at samarbeidet med TRY gikk over all forventning! All honnør til alle de flinke menneskene som har jobbet på dette prosjektet! Vi sees på årsmøtet til våren, og i innboksen når som helst! -På vegne av komité for merkevareendring, Ylva "Link til streaming vil sendes dagen før og samme dag som årsmøtet avholdes, 22. mars. Informasjon og tilgang til digital avstemming vil bli sendt ut mandag 17. mars på mail!"