«Noen lyter skal en ha!»

Hilda Sønsterud • 18. mai 2023

«Noen lyter skal en ha»

Utsagnet i tittelen kom fra kong Olav i en av samtalene han hadde med Jo Benkow i 1990, helt sist i livet. Hva kongen selv la i ordene, blir så vidt berørt da Benkow tar opp temaet om kongens ‘tale- og lesehemning’. «Jeg har det ikke egentlig noe særlig alvorlig, men litt av det», svarer Olav. Det var ikke stamming, forklarer han videre, og tenker kanskje på fetteren, kong Georg VI av Storbritannia. Dessverre sørger intervjueren selv for at kongen hverken får fullført, eller forklart nærmere. Benkow fortsetter samtalen ved å mene at det ikke kan ha vært noen stor plage, og spør bare: «Det er borte nå?». «Ja, nå er det borte», svarer kongen.

Møtet er ført i pennen av Tore Rem, forfatter og professor. Ifølge biograf Rem, ønsket han i sin kritikerroste bok Olav V – Ensom majestet 1946-1991, å få fram mennesket Olav. Det at kong Olav hadde et ‘trøblete forhold til bokstavene’, var kjent for de fleste. Olavs taleutfordringer var mindre kjent, til tross for at hans tale ‘stadig vekket reaksjoner fra omgivelsene’. Nini Roll Anker, en nær og personlig støttespiller for Olav, var et viktig tidsvitne. I sine dagboksnotater fra prinsens ungdom brukte hun betegnelsen ‘et grulig språk’, og mente også at han snakket med et altfor ‘bredt Vika-mål’.

Rem har basert sitt arbeid på et mangfold av kilder, og ifølge forfatteren finnes det fortsatt tidsvitner som kan beskrive det påfallende ved kong Olavs tale. En tale som kunne kjennetegnes ved å være forhastet, ‘spurtvis’ og fortettet, og hvor kommunikasjonen tidvis kunne virke impulsiv og med mange digresjoner. Det kunne være vanskelig å oppfatte hva han sa. Til tross for sine taleutfordringer, kunne kong Olav likevel være en utmerket taler, spesielt de talene som virket uformelle og improviserte. Rem refererer også Sonjas beundring for svigerfarens improviserte taler (det virket som om han på forhånd ikke nødvendigvis visste hva han skulle si). Derimot var de mer formelle talene, inklusive nyttårstalene, særdeles utfordrende. De inneholdt et stort spenn når det gjelder tydelighet; fra overtydelig til morsestilpreget til ren mumling.

Det såkalt ‘grufulle språket’ kunne for meg bli assosiert med løpsk tale. Selv om løpsk tale sammen med stamming er en anerkjent diagnose i klassifikasjonssystemet ICD-11 (utviklingsmessige taleflytvansker), er vansken fortsatt ukjent for de fleste. Løpsk tale kjennetegnes ofte av uregelmessige, raske og tidvis utydelige talesekvenser, hvor atypiske pauser og bortfall av stavelser er det mest framtredende. Dette fører ofte til en uforståelig tale som spesielt rammer nærpersoner og deres tilhørere.

Mange personer opplever tilsvarende utfordringer som Olav, uten at de vet at vanskene har et navn, og de færreste vet at det finnes hjelp og støtte for dette. En manglende kunnskap om vansken bidrar til at personene altfor ofte misforstås og undervurderes, til tross for at deres kunnskapsnivå i de fleste sammenhenger kan vurderes som meget høyt.

Det er selvsagt store variasjoner i hvordan vi uttrykker oss. Måten vi snakker på, er ofte nært knyttet til vår identitet. Flere av symptomene som kan relateres til kongens tale, er kjennetegn som de fleste kan kjenne seg igjen i. Men det er når de løpsktalende trekkene er av et omfang hvor det oppleves som et hinder, at det er verdt å gjøre noe med dem. Selv om vi kan anta at løpsk tale er en ‘livsløpsvanske’, er det viktig å understreke at det finnes hjelp til å håndtere utfordringene. De behøver ikke å oppleves som noe hinder.

Kong Olav var et forbilde for mange. Rem påpeker at kongeliges utfordringer ikke bør være tabu. Den åpenheten som Olav på sine eldre dager oppmuntret til, gjelder fortsatt. Ved sin egen åpenhet bidro kongen til å alminneliggjøre det menneskelige – inkludert de menneskelige ‘lytene’. Verktøyene til å hjelpe Olav da han vokste opp, var kanskje ikke tilgjengelige, først og fremst fordi omgivelsene ikke forsto. I dag forstår flere, og nødvendig hjelp og støtte finnes.

Den 18. mai er den internasjonale dagen for løpsk tale. I samarbeid med en rekke aktører i ulike land, deriblant Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) og Statped, ønsker The International Cluttering Association (ICA) å sette søkelys på løpsk tale for å gjøre denne vansken bedre kjent. Slik kan kanskje andre få den hjelpen kong Olav aldri fikk.

Hilda Sønsterud

Logoped og seniorrådgiver i Statped

Førsteamanuensis II i logopedi, Nord universitet

Lenke til Statped sine sider om løpsk tale: https://www.statped.no/taleflytvansker-stamming-og-lopsk-tale/dette-er-lopsk-tale/

Lenke til International Cluttering Association (ICA): https://sites.google.com/view/icacluttering

Portrett av kong Olav V brukt i innlegget hentet fra: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifoto_20220209_00118_bldsa_GNF_Eske2_0078

Einar må lese seg opp på løpsk tale ;) Hilsen Jon-Ø og Linn Marie

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Del

E-post

Nytt styre og årsmøtehelg 2025

Av Ylva Sevilhaug-Schjølberg • 31. mars 2025

Årsmøtehelg 2025 og presentasjon av nytt styre

NIFS blir STOLT? En orientering rundt en eventuell merkevareendring for NIFS

16. mars 2025

Kjære medlem! I stamposten ifjor skrev jeg et innlegg om at Nifs «rebrandes» og at vi nå i godt over ét år har jobbet mye med merkevareendringen. På forsiden sto det imidlertid at vi gledet oss til å vise frem forslaget til dere medlemmer i august 2024! Dette var jo tenkt å arrangeres i forbindelse med høstweekend, men da den ble avlyst grunnet liten påmelding, ble jo ikke dette noe av likevel. Men fortvil ikke! Forslaget står enda, og vi har bestemt oss for å vise det frem på årsmøtet 2025 istedenfor. Dette er for at flest mulig medlemmer skal ha mulighet til å være med og for at vi i komitéen skal ha tid til å forberede forslaget godt. Vi tenkte likevel det kunne være lurt å vise dere noen smakebiter på hva merkevareendringen består av! Når vi sier merkevareendring, navnebytte og logoforslag, er det vanskelig for dere medlemmer å se for dere akkurat hvordan det skal se ut, eller hva det innebærer. Vi fikk jo god hjelp av TRY til å sette sammen en grundig designerpakke, hvor alle løsninger er nøye gjennomtenkt for å speile stamming og løpsk tale best mulig! Nå er det jo ikke slik at det er så lett å «tegne» stamming og løpsk tale, rett og slett fordi den ser så forskjellig ut fra person til person. Det var viktig for oss under hele prosessen at vi skulle få frem det individuelle, sterke og modige uttrykket. Det synes vi at vi har fått til skikkelig godt. Hva gjelder navn, er dette kanskje den største endringen som blir en vane å venne seg til for dere som har vært i NIFS lenge! Dere er jo vant til NIFS, og vant til logoen vår. Logoen er ikke brukt i dagligtalen vår rundt NIFS, så det blir kanskje ikke et like stort savn, men navnet «NIFS» er kjent for mange tunger. Men hva betyr egentlig NIFS...? NIFS er jo forkortelsen for «Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale».. Puh, blir jo sliten i fingrene av å skrive hele det navnet! Og det blir man når man må si hele organisasjonsnavnet vårt også, så da ble vel NIFS en kort og enkel forkortelse. Det eneste problemet er at den er ikke spesielt åpenbar. Heldigvis for oss har vi en poet på laget i komitéen, som en sen kveld på arbeidet klekte ut et navn vi andre i komitéen umiddelbart syntes smakte godt på tungen når vi sa det høyt! Klare? STOLT! Ja, det er lov å klappe, for vi selv syntes dette er fryktelig bra, sånn helt ydmykt selvsagt;) Fra spøk til revolver: det nye navneforslaget vårt er nemlig « Stolt ». Hva står det for? Jo, det står for « St amming o g l øpsk t ale». Enkelt og greit. Stolt er et navn vi ønsker å forbinde stamming og løpsk tale med! Når man tenker på funksjonshindring eller annerledeshet er det ikke alltid at det er forbundet med stolthet. Det er noe vi i NIFS, forhåpentligvis snart Stolt, ønsker å gjøre noe med. Vi ønsker at mennesker som stammer og taler løpsk skal stå rakrygget og si «jeg stammer/har løpsk tale og er medlem i Stolt». Det er det mye styrke, modighet og råskap i. I tillegg er jo ordet «stolt» positivt ladet, og gir gode assosiasjoner, noe vi også synes er viktig når man skal til med en navneendring. Under prosessen med merkevaren fant vi jo fort ut at det er begrenset med alternativer rundt nytt navn. Hovedtanken var at det skulle være et enstavelsesord, kort & catchy, og at det skulle gi mening. Hva er bedre enn Stolt da? Ingenting mener vi, så derfor landet vi på nettopp det! Tusen takk Ciel, for meget god idé en sen kveld på trikken! Det fulle og hele navnet vårt blir derfor: Stolt - stamming og løpsk tale! Så kommer vi til logo. Her steppet TRY opp og hjalp oss stort, når våre hjerner gikk tom for idéer. Som skrevet tidligere er det vanskelig å male et bilde på hvordan stamming og løpsk tale ser ut, uten at det blir en figur som spyr ut ord og bokstaver. Det var ikke akkurat «looken» vi gikk for, så her fikk TRY en stor jobb foran seg for å best mulig lage en logo som representerte oss, men på en positiv måte. Vi fikk flere logoforslag, men vi falt for én som vi syntes passet inn estetisk og moralsk. Logoen, som dere ser på bildet under, skal etterligne mennesker som prater sammen. Den er enkel, stilren, men billedlig. Hodene danner en slags trekløver, og ser du bort fra planten kløver, så kan man jo se på trekløveren som et symbol på en gruppe som holder sammen. Nå er vi i organisasjonen mange flere enn tre personer, men tanken er uavhengig av antall medlemmer, at gruppen som prater sammen står for samhold og fellesskap. Det er jo mye mer enn bare logo og navn som gjelder når man tenker på en helhetlig merkevareendring. Vi snakker farger, utforming, markedsføringsstrategier og mer. Alt dette har TRY hjulpet oss med, under tett oppfølging med komitéen som var ansvarlig. Under teksten, i bilde-sliden her, har dere fått sett litt ulike måter Stolt skal se ut. Vi har mange fargekombinasjoner vi kan bruke, og fargene er også nøye valgt ut. Gulfargen blant annet representerer NIFS som vi kjenner det idag, og lillafargen har tatt inspirasjon fra britiske «STAMMA», som opererer med mye lilla! Som dere forhåpentligvis både ser og hører er det lagt en god del arbeid bak dette prosjektet, og jeg snakker på vegne av hele komitéen når jeg sier at vi er skikkelig ... stolt! Nå er det likevel opp til dere medlemmer om Stolt blir virkelighet, og vi bytter ut NIFS og «måkeskit» med noe mer moderne og beskrivende for organisasjonen! På årsmøtet i vår vil vi holde en presentasjon av merkevareendringen (den vil også streames digitalt), og gi tid til å svare på eventuelle spørsmål som kanskje dukker opp underveis. Nøl ikke med å sende mail til «post@stamming.no» før vårseminaret også dersom det er noe dere har på hjertet! På årsmøtet vil det også avholdes en avstemning over endringen, men til de som ikke har mulighet til å være med fysisk på årsmøtet, vil det også gies tilgang noen dager før årsmøtet til å stemme digitalt! Det er derfor viktig at alle medlemmene i NIFS bruker retten deres til å stemme, enten dere digger Stolt, eller er skeptisk til endringen! Jeg vil igjen få understreke hvor godt komitéen har jobbet, og at samarbeidet med TRY gikk over all forventning! All honnør til alle de flinke menneskene som har jobbet på dette prosjektet! Vi sees på årsmøtet til våren, og i innboksen når som helst! -På vegne av komité for merkevareendring, Ylva "Link til streaming vil sendes dagen før og samme dag som årsmøtet avholdes, 22. mars. Informasjon og tilgang til digital avstemming vil bli sendt ut mandag 17. mars på mail!"