Blog Layout

Knut Faldbakken: Jeg føler at jeg kjører en Ferrari med håndbrekket på

Martin Aasen Wright • 13. februar 2020

Han beskriver sin stamming som å kjøre en Ferrarri med håndbrekket på. Foreningens eneste æresmedlem, forfatter Knut Faldbakken, forteller hvordan han lever med stammingen hver eneste dag.

GJENSYN: Knut Faldbakken kommer på årsmøtehelgen lørdag 21. mars for å gi oss en smakebit på den kommende krimromanen med en hovedperson som stammer. Bildet er fra 40-årsjubileet i Trondheim i 2016. FOTO: Martin Aasen Wright

Av: Bjørn Erik Sættem og Martin Aasen Wright

Intervjuet ble første gang publisert i Stamposten 4-2016 (desember), og gjengis på stamming.no i anledning årsmøtehelgen 2020, 21.-22. mars på Scandic Lillestrøm.

– Jeg har diplomet fortsatt. Der står det «Æ-æ-æ-æresmedlemskap i NIFS».

Knut Faldbakken (75) har mange ganger snakket åpent om sin stamming i mediene. Stammingen er blitt en del av ham, hva vi forbinder med Knut Faldbakken. I et åpenhjertig intervju med «Sommer i P2» i fjor sommer fortalte han hvordan stammingen var en del av hans identitet.

Neste år markerer Faldbakken fra Hamar 50 år som forfatter. Debuterte med «Den grå regnbuen» i 1967 og ga senere ut «Sin mors hus», «Insektsommer» og «Uår». Siden 2002 og «Alle elsker en hodeløs kvinne» har Faldbakken skrevet krimromaner, hvor han bruker sine hjemlige trakter som grunnlag.

Faldbakken tok turen fra Hamar til Trondheim for å delta på NIFS’ 40-årsjubileum under Høstweekend.

– Å skrive er min måte å ikke stamme på, sa Faldbakken under sin tale fredag kveld i Trondheim.

Æresmedlem i 1988

Det er mange år siden Faldbakken deltok på NIFS-arrangementer. De siste 15-20 årene har vi ikke sett så mye til ham, men da vi kontaktet ham tidligere i år med en invitasjon til Høstweekend, var responsen entydig positiv. Han innledet sin tale fredagskvelden med å si hvor mye han hadde sett frem til å komme til Trondheim.

Under Nordisk seminar i 1988 var Faldbakken hovedgjest. Arrangementet var på LO-skolen i Sørmarka like utenfor Oslo og Faldbakken snakket om «Kommunikasjon – hvordan ser vi selv på vår stamming og hvordan når vi fram med vårt budskap i ulike sammenhenger?». Daværende styreleder Liv Sundheim overrakte ham diplomet hvor det stod «Æ-æ-æ-æresmedlem i NIFS». Diplomet henger på veggen hjemme i Hamar den dag i dag.

– Da jeg var liten stammet jeg mye. Ikke kritisk mye, men nok til at moren min instruerte meg til at jeg måtte snakke langsomt, noe som selvsagt gjorde alt verre. Siden har stammingen fulgt meg. Jeg har alltid likt å snakke og har en enormt stor formuleringsglede. Dessuten var jeg heldig som vokste opp i en tid da mobbing ikke var så utbredt, sier

Faldbakken til Stamposten som utdyper at han aldri heller ble plaget på grunn av stammingen.

– Grunnen er nok både at jeg selv aldri har latt meg (merkbart) hemme av stammingen, men selvfølgelig gjør jeg det. Hver på skolen, var sosial og hadde mange venner.

I samtale med Stamposten er det lite stamming å høre. Men, finner vi frem til intervjuer med NRK, varierer stammingen mye mer. Faldbakken forteller om hvordan han forbereder seg til et intervju med journalister. Hvordan han skrur seg inn på et høygir som gir ham taleflyt i noen minutter, lenge nok til at han kommer seg gjennom intervjuet.

– Jeg har et ekstra gir som jeg kan legge inn når jeg er litt spent. Det pleier å holde i ti minutter. Jeg må dessuten hvile før jeg skal holde en tale eller et intervju. Jeg må bruke masse energi og være fokusert når jeg skal snakke flytende. Litt som når Aksel Lund Svindal skal kjøre slalåm og utfor. Jeg smetter rundt de vanskelige bokstavkombinasjonene, forteller han.

Noen ganger fungerer metoden, andre ganger ikke. Faldbakken referer til bokprogrammet på NRK, «Brenner & Bøkene», som han var på to dager før fredagskvelden i Trondheim. Vanligvis ser eller hører ikke Faldbakken på sine egne intervjuer, men denne gangen gjorde han det og ble overrasket over hvor mye han stammet. I NRK-programmet slappet Faldbakken for mye av som om han var hjemme, forklarer han. På tv pleier Faldbakken å være mye mer nervøs og spent – da er det lettere å fokusere på ordbruken.

– Jeg er meg stammingen bevisst hver eneste gang jeg åpner munnen for å si noe. Jeg har følt at stammingen er en kamp hver eneste dag. En kamp vi må ta, men det er lett å bøye av. Jeg skulle veldig gjerne sluttet å stamme, hvert eneste minutt av mitt liv. Jeg føler at jeg kjører en Ferrari med håndbrekket på, sier Faldbakken til Stamposten.

Hardest hjemme

I kjølvannet av intervjuet med «Sommer i P2» mottok Faldbakken mange telefoner fra mennesker som roste ham for sin åpenhet om stammingen. Stamming er noe som angår mange, mener Faldbakken. Hver gang han snakker om stamming i media, får han mange positive reaksjoner.

Vi trenger personer som Knut Faldbakken som kan sette ord på hvordan det er å leve med stamming. For fortsatt er det mange myter.

– Folk sier til meg: «Knut, du fikser den stammingen så fint!», «Knut, du har dratt så mye kvinnfolk på den stammingen di!». Folk her i kveld vet at det ikke er sant, fortalte Faldbakken under middagstalen sin.

Ifølge Faldbakken er stamming et handikap det er lett ikke å snakke om. Stamming er lett å skjule ved ikke å snakke, bli fåmælt og trekke seg inn i seg selv.

– Stemmen og språket ditt er din stemme til verden. Å stamme er et alvorlig handikap, selv for de heldige som har funnet styrke og en strategi til å overvinne de psykologiske og sosiale problemene – å kvitte seg helt med stammingen greier en aldri. Den ligger der som en konstant nøling, en snublesten, mellom deg og verden utenfor, og innbefatter egentlig mer enn selve talen, sier Faldbakken.

Du skal ikke undervurdere undervurderer hva det egentlig vil si å stamme, å gå gjennom livet uten å snakke rent og flytende. Logopedene kjenner til smerten ved å stamme, men kan ikke gjenkjenne den. Logopedene sier: «Du stammer så fint». – Stam med det nebbet du har. Ikke bøy av, oppfordrer han. Faldbakken forteller at han i dag stammer hardest hjemme, når han slapper av.

– Har stammingen gitt deg noe positivt? spør vi.

– Jeg tror ikke jeg hadde hatt en slik forfatterkarriere hvis jeg ikke hadde stammet. Jeg hadde ikke hatt den sterke impulsen og gleden av å skrive. Å skrive er min måte å ikke stamme på. Jeg bruker uttrykket «stamme-seighet» – ikke noe er lett, og jeg gir aldri opp. Det er en fordel når man er forfatter og skal skrive lange bøker – man må være utholdende.

I intervjuet med «Sommer i P2» sa Faldbakken at han ikke ønsket å bli kvitt sitt handikap. Han skulle gjerne ha sluppet å stamme hver dag, men når han reflekterer over hva stammingen gjennom hele livet, blir konklusjonen en annen.

– Stammingen har gitt meg mer enn jeg har måttet ofre, dybde, seriøsitet, selvinnsikt og innsikt i tilværelsens problematiske sider, mener Faldbakken, som mener at stammingen også har en stor verdi.

– Stamming er en livsvarig vaksine mot lettvinthet og overfladiskhet. Du må streve så mye med å si ting, at ordene er verdifulle. Du søler ikke bort ordene på flåsete utsagn. Stammingen kan virke som en effektiv kur mot selvhøytidelighet og arroganse. En torpedo midt i et oppblåst selvbilde, avslutter han.

LES OGSÅ:

Knut Faldbakken kommer til årsmøtehelgen i mars

Ny doktorgrad dokumenterer hva som virker i behandling av stamming

NIFS 40 år: 40 års kamp mot stamming

MELD DEG PÅ ÅRSMØTEHELGEN 2020:

Lenke til påmeldingsskjema

KNUT FALDBAKKEN:

Født: 31. august 1941, Oslo.
Bosted: Hamar.
Far til forfatter og billedkunstner Matias Faldbakken og regissøren Stefan Faldbakken.
Debuterte som forfatter med romanen «Den grå regnbuen» (1967). Fulgte opp med «Sin mors hus» (1969, filmatisert 1974). Krimromaner siden 2002, «Alle elsker en hodeløs kvinne». Mer enn 30 bøker utgitt totalt.
Aktuell: Kommende krimroman med en hovedrolleperson som stammer.

Kilde: Store norske leksikon, Wikipedia.

ÆRESMEDLEM: Da Knut Faldbakken gjestet 40-årsjubileet for NIFS i 2016, var det veldig hyggelig og inspirerende å snakke med ham om hans hverdag med stamming, og hvordan han ser på sitt forfatterskap, hvordan det gir ham en språklig flyt som han aldri har hatt ved å snakke. På bildet ser vi tidligere styreleder Bjørn Erik Sættem (t.h.) og nåværende styreleder Martin Aasen Wright (t.v.). FOTO: Jon-Øivind Finbråten

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Del

E-post