Blog Layout

Knut Faldbakken: Jeg føler at jeg kjører en Ferrari med håndbrekket på

Martin Aasen Wright • 13. februar 2020

Han beskriver sin stamming som å kjøre en Ferrarri med håndbrekket på. Foreningens eneste æresmedlem, forfatter Knut Faldbakken, forteller hvordan han lever med stammingen hver eneste dag.

GJENSYN: Knut Faldbakken kommer på årsmøtehelgen lørdag 21. mars for å gi oss en smakebit på den kommende krimromanen med en hovedperson som stammer. Bildet er fra 40-årsjubileet i Trondheim i 2016. FOTO: Martin Aasen Wright

Av: Bjørn Erik Sættem og Martin Aasen Wright

Intervjuet ble første gang publisert i Stamposten 4-2016 (desember), og gjengis på stamming.no i anledning årsmøtehelgen 2020, 21.-22. mars på Scandic Lillestrøm.

– Jeg har diplomet fortsatt. Der står det «Æ-æ-æ-æresmedlemskap i NIFS».

Knut Faldbakken (75) har mange ganger snakket åpent om sin stamming i mediene. Stammingen er blitt en del av ham, hva vi forbinder med Knut Faldbakken. I et åpenhjertig intervju med «Sommer i P2» i fjor sommer fortalte han hvordan stammingen var en del av hans identitet.

Neste år markerer Faldbakken fra Hamar 50 år som forfatter. Debuterte med «Den grå regnbuen» i 1967 og ga senere ut «Sin mors hus», «Insektsommer» og «Uår». Siden 2002 og «Alle elsker en hodeløs kvinne» har Faldbakken skrevet krimromaner, hvor han bruker sine hjemlige trakter som grunnlag.

Faldbakken tok turen fra Hamar til Trondheim for å delta på NIFS’ 40-årsjubileum under Høstweekend.

– Å skrive er min måte å ikke stamme på, sa Faldbakken under sin tale fredag kveld i Trondheim.

Æresmedlem i 1988

Det er mange år siden Faldbakken deltok på NIFS-arrangementer. De siste 15-20 årene har vi ikke sett så mye til ham, men da vi kontaktet ham tidligere i år med en invitasjon til Høstweekend, var responsen entydig positiv. Han innledet sin tale fredagskvelden med å si hvor mye han hadde sett frem til å komme til Trondheim.

Under Nordisk seminar i 1988 var Faldbakken hovedgjest. Arrangementet var på LO-skolen i Sørmarka like utenfor Oslo og Faldbakken snakket om «Kommunikasjon – hvordan ser vi selv på vår stamming og hvordan når vi fram med vårt budskap i ulike sammenhenger?». Daværende styreleder Liv Sundheim overrakte ham diplomet hvor det stod «Æ-æ-æ-æresmedlem i NIFS». Diplomet henger på veggen hjemme i Hamar den dag i dag.

– Da jeg var liten stammet jeg mye. Ikke kritisk mye, men nok til at moren min instruerte meg til at jeg måtte snakke langsomt, noe som selvsagt gjorde alt verre. Siden har stammingen fulgt meg. Jeg har alltid likt å snakke og har en enormt stor formuleringsglede. Dessuten var jeg heldig som vokste opp i en tid da mobbing ikke var så utbredt, sier

Faldbakken til Stamposten som utdyper at han aldri heller ble plaget på grunn av stammingen.

– Grunnen er nok både at jeg selv aldri har latt meg (merkbart) hemme av stammingen, men selvfølgelig gjør jeg det. Hver på skolen, var sosial og hadde mange venner.

I samtale med Stamposten er det lite stamming å høre. Men, finner vi frem til intervjuer med NRK, varierer stammingen mye mer. Faldbakken forteller om hvordan han forbereder seg til et intervju med journalister. Hvordan han skrur seg inn på et høygir som gir ham taleflyt i noen minutter, lenge nok til at han kommer seg gjennom intervjuet.

– Jeg har et ekstra gir som jeg kan legge inn når jeg er litt spent. Det pleier å holde i ti minutter. Jeg må dessuten hvile før jeg skal holde en tale eller et intervju. Jeg må bruke masse energi og være fokusert når jeg skal snakke flytende. Litt som når Aksel Lund Svindal skal kjøre slalåm og utfor. Jeg smetter rundt de vanskelige bokstavkombinasjonene, forteller han.

Noen ganger fungerer metoden, andre ganger ikke. Faldbakken referer til bokprogrammet på NRK, «Brenner & Bøkene», som han var på to dager før fredagskvelden i Trondheim. Vanligvis ser eller hører ikke Faldbakken på sine egne intervjuer, men denne gangen gjorde han det og ble overrasket over hvor mye han stammet. I NRK-programmet slappet Faldbakken for mye av som om han var hjemme, forklarer han. På tv pleier Faldbakken å være mye mer nervøs og spent – da er det lettere å fokusere på ordbruken.

– Jeg er meg stammingen bevisst hver eneste gang jeg åpner munnen for å si noe. Jeg har følt at stammingen er en kamp hver eneste dag. En kamp vi må ta, men det er lett å bøye av. Jeg skulle veldig gjerne sluttet å stamme, hvert eneste minutt av mitt liv. Jeg føler at jeg kjører en Ferrari med håndbrekket på, sier Faldbakken til Stamposten.

Hardest hjemme

I kjølvannet av intervjuet med «Sommer i P2» mottok Faldbakken mange telefoner fra mennesker som roste ham for sin åpenhet om stammingen. Stamming er noe som angår mange, mener Faldbakken. Hver gang han snakker om stamming i media, får han mange positive reaksjoner.

Vi trenger personer som Knut Faldbakken som kan sette ord på hvordan det er å leve med stamming. For fortsatt er det mange myter.

– Folk sier til meg: «Knut, du fikser den stammingen så fint!», «Knut, du har dratt så mye kvinnfolk på den stammingen di!». Folk her i kveld vet at det ikke er sant, fortalte Faldbakken under middagstalen sin.

Ifølge Faldbakken er stamming et handikap det er lett ikke å snakke om. Stamming er lett å skjule ved ikke å snakke, bli fåmælt og trekke seg inn i seg selv.

– Stemmen og språket ditt er din stemme til verden. Å stamme er et alvorlig handikap, selv for de heldige som har funnet styrke og en strategi til å overvinne de psykologiske og sosiale problemene – å kvitte seg helt med stammingen greier en aldri. Den ligger der som en konstant nøling, en snublesten, mellom deg og verden utenfor, og innbefatter egentlig mer enn selve talen, sier Faldbakken.

Du skal ikke undervurdere undervurderer hva det egentlig vil si å stamme, å gå gjennom livet uten å snakke rent og flytende. Logopedene kjenner til smerten ved å stamme, men kan ikke gjenkjenne den. Logopedene sier: «Du stammer så fint». – Stam med det nebbet du har. Ikke bøy av, oppfordrer han. Faldbakken forteller at han i dag stammer hardest hjemme, når han slapper av.

– Har stammingen gitt deg noe positivt? spør vi.

– Jeg tror ikke jeg hadde hatt en slik forfatterkarriere hvis jeg ikke hadde stammet. Jeg hadde ikke hatt den sterke impulsen og gleden av å skrive. Å skrive er min måte å ikke stamme på. Jeg bruker uttrykket «stamme-seighet» – ikke noe er lett, og jeg gir aldri opp. Det er en fordel når man er forfatter og skal skrive lange bøker – man må være utholdende.

I intervjuet med «Sommer i P2» sa Faldbakken at han ikke ønsket å bli kvitt sitt handikap. Han skulle gjerne ha sluppet å stamme hver dag, men når han reflekterer over hva stammingen gjennom hele livet, blir konklusjonen en annen.

– Stammingen har gitt meg mer enn jeg har måttet ofre, dybde, seriøsitet, selvinnsikt og innsikt i tilværelsens problematiske sider, mener Faldbakken, som mener at stammingen også har en stor verdi.

– Stamming er en livsvarig vaksine mot lettvinthet og overfladiskhet. Du må streve så mye med å si ting, at ordene er verdifulle. Du søler ikke bort ordene på flåsete utsagn. Stammingen kan virke som en effektiv kur mot selvhøytidelighet og arroganse. En torpedo midt i et oppblåst selvbilde, avslutter han.

LES OGSÅ:

Knut Faldbakken kommer til årsmøtehelgen i mars

Ny doktorgrad dokumenterer hva som virker i behandling av stamming

NIFS 40 år: 40 års kamp mot stamming

MELD DEG PÅ ÅRSMØTEHELGEN 2020:

Lenke til påmeldingsskjema

KNUT FALDBAKKEN:

Født: 31. august 1941, Oslo.
Bosted: Hamar.
Far til forfatter og billedkunstner Matias Faldbakken og regissøren Stefan Faldbakken.
Debuterte som forfatter med romanen «Den grå regnbuen» (1967). Fulgte opp med «Sin mors hus» (1969, filmatisert 1974). Krimromaner siden 2002, «Alle elsker en hodeløs kvinne». Mer enn 30 bøker utgitt totalt.
Aktuell: Kommende krimroman med en hovedrolleperson som stammer.

Kilde: Store norske leksikon, Wikipedia.

ÆRESMEDLEM: Da Knut Faldbakken gjestet 40-årsjubileet for NIFS i 2016, var det veldig hyggelig og inspirerende å snakke med ham om hans hverdag med stamming, og hvordan han ser på sitt forfatterskap, hvordan det gir ham en språklig flyt som han aldri har hatt ved å snakke. På bildet ser vi tidligere styreleder Bjørn Erik Sættem (t.h.) og nåværende styreleder Martin Aasen Wright (t.v.). FOTO: Jon-Øivind Finbråten

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Del

E-post

NIFS blir STOLT? En orientering rundt en eventuell merkevareendring for NIFS

16. mars 2025

Kjære medlem! I stamposten ifjor skrev jeg et innlegg om at Nifs «rebrandes» og at vi nå i godt over ét år har jobbet mye med merkevareendringen. På forsiden sto det imidlertid at vi gledet oss til å vise frem forslaget til dere medlemmer i august 2024! Dette var jo tenkt å arrangeres i forbindelse med høstweekend, men da den ble avlyst grunnet liten påmelding, ble jo ikke dette noe av likevel. Men fortvil ikke! Forslaget står enda, og vi har bestemt oss for å vise det frem på årsmøtet 2025 istedenfor. Dette er for at flest mulig medlemmer skal ha mulighet til å være med og for at vi i komitéen skal ha tid til å forberede forslaget godt. Vi tenkte likevel det kunne være lurt å vise dere noen smakebiter på hva merkevareendringen består av! Når vi sier merkevareendring, navnebytte og logoforslag, er det vanskelig for dere medlemmer å se for dere akkurat hvordan det skal se ut, eller hva det innebærer. Vi fikk jo god hjelp av TRY til å sette sammen en grundig designerpakke, hvor alle løsninger er nøye gjennomtenkt for å speile stamming og løpsk tale best mulig! Nå er det jo ikke slik at det er så lett å «tegne» stamming og løpsk tale, rett og slett fordi den ser så forskjellig ut fra person til person. Det var viktig for oss under hele prosessen at vi skulle få frem det individuelle, sterke og modige uttrykket. Det synes vi at vi har fått til skikkelig godt. Hva gjelder navn, er dette kanskje den største endringen som blir en vane å venne seg til for dere som har vært i NIFS lenge! Dere er jo vant til NIFS, og vant til logoen vår. Logoen er ikke brukt i dagligtalen vår rundt NIFS, så det blir kanskje ikke et like stort savn, men navnet «NIFS» er kjent for mange tunger. Men hva betyr egentlig NIFS...? NIFS er jo forkortelsen for «Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale».. Puh, blir jo sliten i fingrene av å skrive hele det navnet! Og det blir man når man må si hele organisasjonsnavnet vårt også, så da ble vel NIFS en kort og enkel forkortelse. Det eneste problemet er at den er ikke spesielt åpenbar. Heldigvis for oss har vi en poet på laget i komitéen, som en sen kveld på arbeidet klekte ut et navn vi andre i komitéen umiddelbart syntes smakte godt på tungen når vi sa det høyt! Klare? STOLT! Ja, det er lov å klappe, for vi selv syntes dette er fryktelig bra, sånn helt ydmykt selvsagt;) Fra spøk til revolver: det nye navneforslaget vårt er nemlig « Stolt ». Hva står det for? Jo, det står for « St amming o g l øpsk t ale». Enkelt og greit. Stolt er et navn vi ønsker å forbinde stamming og løpsk tale med! Når man tenker på funksjonshindring eller annerledeshet er det ikke alltid at det er forbundet med stolthet. Det er noe vi i NIFS, forhåpentligvis snart Stolt, ønsker å gjøre noe med. Vi ønsker at mennesker som stammer og taler løpsk skal stå rakrygget og si «jeg stammer/har løpsk tale og er medlem i Stolt». Det er det mye styrke, modighet og råskap i. I tillegg er jo ordet «stolt» positivt ladet, og gir gode assosiasjoner, noe vi også synes er viktig når man skal til med en navneendring. Under prosessen med merkevaren fant vi jo fort ut at det er begrenset med alternativer rundt nytt navn. Hovedtanken var at det skulle være et enstavelsesord, kort & catchy, og at det skulle gi mening. Hva er bedre enn Stolt da? Ingenting mener vi, så derfor landet vi på nettopp det! Tusen takk Ciel, for meget god idé en sen kveld på trikken! Det fulle og hele navnet vårt blir derfor: Stolt - stamming og løpsk tale! Så kommer vi til logo. Her steppet TRY opp og hjalp oss stort, når våre hjerner gikk tom for idéer. Som skrevet tidligere er det vanskelig å male et bilde på hvordan stamming og løpsk tale ser ut, uten at det blir en figur som spyr ut ord og bokstaver. Det var ikke akkurat «looken» vi gikk for, så her fikk TRY en stor jobb foran seg for å best mulig lage en logo som representerte oss, men på en positiv måte. Vi fikk flere logoforslag, men vi falt for én som vi syntes passet inn estetisk og moralsk. Logoen, som dere ser på bildet under, skal etterligne mennesker som prater sammen. Den er enkel, stilren, men billedlig. Hodene danner en slags trekløver, og ser du bort fra planten kløver, så kan man jo se på trekløveren som et symbol på en gruppe som holder sammen. Nå er vi i organisasjonen mange flere enn tre personer, men tanken er uavhengig av antall medlemmer, at gruppen som prater sammen står for samhold og fellesskap. Det er jo mye mer enn bare logo og navn som gjelder når man tenker på en helhetlig merkevareendring. Vi snakker farger, utforming, markedsføringsstrategier og mer. Alt dette har TRY hjulpet oss med, under tett oppfølging med komitéen som var ansvarlig. Under teksten, i bilde-sliden her, har dere fått sett litt ulike måter Stolt skal se ut. Vi har mange fargekombinasjoner vi kan bruke, og fargene er også nøye valgt ut. Gulfargen blant annet representerer NIFS som vi kjenner det idag, og lillafargen har tatt inspirasjon fra britiske «STAMMA», som opererer med mye lilla! Som dere forhåpentligvis både ser og hører er det lagt en god del arbeid bak dette prosjektet, og jeg snakker på vegne av hele komitéen når jeg sier at vi er skikkelig ... stolt! Nå er det likevel opp til dere medlemmer om Stolt blir virkelighet, og vi bytter ut NIFS og «måkeskit» med noe mer moderne og beskrivende for organisasjonen! På årsmøtet i vår vil vi holde en presentasjon av merkevareendringen (den vil også streames digitalt), og gi tid til å svare på eventuelle spørsmål som kanskje dukker opp underveis. Nøl ikke med å sende mail til «post@stamming.no» før vårseminaret også dersom det er noe dere har på hjertet! På årsmøtet vil det også avholdes en avstemning over endringen, men til de som ikke har mulighet til å være med fysisk på årsmøtet, vil det også gies tilgang noen dager før årsmøtet til å stemme digitalt! Det er derfor viktig at alle medlemmene i NIFS bruker retten deres til å stemme, enten dere digger Stolt, eller er skeptisk til endringen! Jeg vil igjen få understreke hvor godt komitéen har jobbet, og at samarbeidet med TRY gikk over all forventning! All honnør til alle de flinke menneskene som har jobbet på dette prosjektet! Vi sees på årsmøtet til våren, og i innboksen når som helst! -På vegne av komité for merkevareendring, Ylva "Link til streaming vil sendes dagen før og samme dag som årsmøtet avholdes, 22. mars. Informasjon og tilgang til digital avstemming vil bli sendt ut mandag 17. mars på mail!"