Hva er stamming?
Hva er stamming?
Stamming er en taleflytvanske som kjennetegnes ved repetisjoner, forlengelser og blokkering av ord og ordlyder. I tillegg til den hørbare stammingen, er vansken også forbundet med tilleggsatferd. Stamming kan ha en innvirkning på livskvalitet og viktige valg i livet. Rundt 50.000 nordmenn stammer.
Stamming oppstår som regel i 2-5-årsalderen når barnet begynner å snakke. Rundt ti prosent av barn i barnehagealder har perioder med stamming (mellom 8 og 13 prosent). Ca 2-3 prosent
av den voksne befolkningen stammer. Dette innebærer at en stor andel barn vokser stammingen naturlig av seg. Hvis et barn fortsetter å stamme i en alder av sju år, er det sannsynlig at stammingen vil vedvare.
Det er tre ganger så mange menn som kvinner som stammer.
Årsak
Stamming anses for å være en vanske som utløses og opprettholdes av flere faktorer. Blant annet kan nevrologi, psykologi, samt språklige og miljømessige faktorer påvirke både igangsetting av stamming, vanskens utvikling og varighet. Vi kan derfor ikke peke på én enkelt årsak til at noen stammer. Forskning har vist flere nevrologiske ulikheter mellom personer som stammer og personer som ikke stammer, både når det gjelder hjerneaktivering og hjernestruktur. Flere menn enn kvinner stammer, og vansken kan være arvelig.
Den synlige stammingen
Dersom en person som stammer forsøker å kjempe mot de hørbare taleflytbruddene ved å presse ordene ut, fører det ofte til at vedkommende får synlig tilleggsatferd. Stammingen kan da ikke bare høres, men også se mer alvorlig ut for andre fordi den som stammer, bevisst eller ubevisst, kan bruke ulike medbevegelser. Eksempler på medbevegelser er blunking, håndbevegelser, bevegelser med hodet eller tydelige muskelspenninger når man snakker.
Slik synlig tilleggsatferd kan være en følge av at den som stammer finner bevegelser eller triks som hjelper ham eller henne gjennom stammeøyeblikket. For eksempel kan det å vri på hodet ha bidratt til å løsne ordene én gang. Et triks som har virket én gang, prøves ofte igjen. Dette fenomenet kan forklares med psykologi og læringsteori. Hvis man merker at et triks gjør at man stammer mindre, øker det sannsynligheten for at man gjentar trikset. Slike triks kan dermed bli en del av atferden som assosieres med stamming. Etter hvert kan triksene miste virkning, mens personen som stammer stadig utvikler mer tilleggsatferd.
Følelser og holdninger knyttet til stammingen
Når man velger å skjule stamming, er det ofte fordi man tenker at stamming er noe feil eller uønsket. Kanskje er man bekymret for å stamme foran andre fordi man er redd for å oppfattes som annerledes eller vurderes negativt.
Stamming kan sammenlignes med et isfjell. Typisk for isfjellet er at bare en liten del av det er synlig. Hovedparten befinner seg under havoverflaten, og er skjult. Slik kan det også være med stamming. En del av den er synlig eller hørbar, men en stor del av vansken er også skjult.
Den usynlige stammingen
Mange som stammer får etter hvert en forventning om at de kommer til å stamme på bestemte lyder eller ord, eller i spesielle situasjoner. Dette kan føre til at de bytter ut ord eller unngår spesifikke situasjoner for å unngå stammingen. Eksempler på unngåelser kan være å ikke rekke opp hånden i klassen til tross for at man vet svaret på et spørsmål, eller å la være å ta en telefon. Noen mestrer slike unngåelsesstrategier i så stor grad at de ikke har noen synlig eller hørbar stamming. Dette kalles skjult stamming, og er ofte et større kommunikasjonshinder enn den hørbare stammingen i seg selv.
Har du behov for mer detaljert informasjon eller veiledning, vennligst ta kontakt med oss:
Epost: post@stamming.no
Ønsker du å vite mer om stamming og løpsk tale, samt bli kjent med andre i tilsvarende situasjon i et inkluderende fellesskap?