Vi tok en kjapp telefonprat med Halvor for å diskutere teaterstykket som skal settes opp og han delte litt hvordan de er å være en skuespiller som stammer.
Jeg har ofte vurdert om karrieren min som skuespiller vil klare seg, fordi stammingen er et hinder, men jeg ser også at det er mange muligheter. Det er jo slitsom med en bransje der karakteren helst skal stamme mindre og mindre, noe som er stressende i seg selv. Noen ganger, i noen roller, kan det være nødvendig med riktig timing når man sier ting.
Halvor fortalte videre at mange av de han har jobbet ikke har sett på det som et problem.
Når det kanskje ikke fungerte helt optimalt, så fant vi en løsning på det sammen. Det er viktig å vise stamming som det er, og ikke komme med noen spesifikk kommentar og heller vise at det er normalt, da det er mange som stammer.
Han forteller også at han har funnet en balanse mellom det å bruke teknikker og det å stamme
Jeg jobber også med teknikker for å ha mer flyt i talen, men man kommer seg ikke alltid helt dit og det burde ikke være et mål at man skal være helt flytende hele tiden, men prøve å bli komfortabel med sånn du snakker og mengde stamming.
Det å kunne vise mer stamming og normalisere stamming i samfunnet er noe Halvor brenner for, noe som kom frem da vi snakket om den pågående kampanjen for å få mer stamming i media
Teaterkompaniet mitt vil være med på å fremme akkurat dette, vi legger ikke noe vekt på at jeg stammer, og gjør ikke en greie ut av det. Jeg syns det er spennende å tenke på måter man kan fremme synligheten for stamming. Via teater, dans, humor, og annen kunst, tror jeg er en fin måte å vise det på. Der publikum kan få en større forståelse, fra et annet perspektiv. Jeg vet selv hvor mye teater har hjulpet meg med min stamming, spesielt med frykten å snakke foran mennesker.
