Blog Layout

ÅRSMØTEHELGEN 2016: Måten vi stammer på

Martin Aasen Wright • 6. april 2016
HJERNEN STAMMER: Den svenske forskeren Per Alm forklarte hva som skjer i hjernen når vi stammer. FOTO: Martin Aasen Wright
Hva skjer i hjernen når vi stammer? Hvordan opplever vi stamming og løpsk tale? Disse spørsmålene fikk vi vite mye mer om under årsmøteseminaret i Oslo.
Av: Martin Aasen Wright
Publisert 06.04.2016

– Gjennom å lære av hjerneforskningen kan man optimalisere de logopediske teknikkene på hva som har primær effekt og sekundær effekt. Vi finner nok ikke en mirakelkur, men vi kan utvikle og forbedre metodene, sa den svenske nevroforskeren Per Alm under paneldebatten med logoped Ragnhild Rekve Heitmann fra Statped Vest og mangeårig NIFS-medlem og tidligere nestleder i styret, Are Albrigtsen denne helgen.

Norsk interesseforening for stamme holdt årsmøteseminar i Oslo 2. og 3. april. Alm holdt foredrag om hvordan vi kan forstå stamming basert på hjerneforskning, Heitmann snakket om løpsk tale og Alexander Skadberg stod for første gang foran en stor forsamling og fortalte om stammingen sin. I tillegg viste foreningen de to filmene «The Way We Talk» (dokumentar av Michael Turner) og «Stutterer» (Oscar-vinnende kortfilm av Benjamin Cleary).

Feil i talemotorikken
Forskningen forsøker å kartlegge hva som skjer i hjernen når vi stammer eller taler løpsk. Per Alm stammer selv og jobber som foreleser for logopedstudentene ved Uppsala-universitetet, og i sin forskning er han opptatt av å forstå hvilke mekanismer i hjernen som gjør at vi stammer. Alm definerer stamming som «et taleproblem koblet til vanskeligheter med talemotorisk forberedelse».

Alm viste bilder av deler av hjernen som kontrollerer tale og deler av hjernen som kontrollerer muskelbevegelse. Alm forklarte sammenhengen ved å sammenlikne hele prosessen med en dirigent og et orkester. Dirigenten er der i hjernen hvor talesignalet sendes fra og orkesteret er områdene omkring hvor bevegelsessignalene kommer fra.

– Startsignalene kommer fra midten når man skal snakke uten hjelp av signaler utenifra, sier Alm og viser et grafisk bilde av det aktuelle hjerneområdet.

– Da må man planlegge hvilke muskler som skal anvendes. Talemotoren er ikke like godt forberedt som hos folk som ikke stammer, forklarer han.

Økt muskelspenning

Stamming virker å være koblet til den delen av talen hvor talebevegelsene er styrt automatisk. Stamming minsker når man imiterer dialekt eller bruker taleteknikk, ifølge Alm. Mange som stammer får ufrivillige bevegelser, hvilket kan tyde på at stamming ikke er viljestyrt.

Alm hadde video- og lydopptak av forskjellige personer som stammet. Samtidig så vi grafer over muskelspenninger i leppene og rundt stemmebåndene. I et eksempel så man at stemmebåndene og leppene åpnet seg mellom åtte og 16 ganger i sekundet under en blokkering.

– Stemmebåndene åpner og stenger seg med stor kraft. Da får han problemer med å snakke med en stabil røst, sa Alm.

– Det peker på at talen kan avbrytes fordi en muskel som skulle ha kommet i gang ikke kommer i gang. Det er ikke noe galt med stemmebåndenes bevegelse. Stemmebåndene forblir inaktive til man klarer å snakke flytende, sa Alm.

– Jeg tror at stammende merker at «nå får jeg et problem» og at det er en risiko for å miste ord. Det er da man tenker at her kommer det til «att gå skogen».

Vi som stammer kan i blant snakke flytende og samtidig ligge nær terskelen for å stamme, og en del kan ha mye angst for å stamme. Forandringer i den bestemte situasjonen og hva som skjer i hjernen påvirker hvor mye stamming man hører, ifølge Alm. Dette innebærer at stamming er situasjonsbetinget.

– Sosial kognisjon påvirker stammingen. Jeg tror at tanker ofte virker sterkere enn følelser. Tanker og minner om stamming kan bringe frem mer stamming. Hvis man konsentrerer seg om oppgaven og ikke seg selv, kan det gå bedre, sa Alm.
LØPSK TALE: Logoped Ragnhild Rekve Heitmann ga oss ny kunnskap om løpsk tale. FOTO: Martin Aasen Wright
For lite kunnskap

Løpsk tale er en vanske få mennesker kjenner til, også blant fagpersoner, mener logoped Ragnhild Rekve Heitmann i Statped Vest.

– Personer med løpsk tale blir ofte misforstått og undervurdert, sa hun under årsmøtehelgens andre dag.

– Løpsk tale er underkommunisert og underdiagnostisert. Vi trenger mer kunnskap.

Forskningen kan ikke si at det er én helhetlig årsaksfaktor, men man kan si at løpsk tale er arvelig, og at det i likhet med stamming kan oppfattes som en feil i talemotorikken, forklarte Heitmann. Det finnes få epidemiologiske studier på forekomsten av løpsk tale, men man kan anta, ifølge Heitmann, at:
  • 70 prosent arvelighet.
  • Mellom fem og 16 prosent har løpsk tale.
  • Mellom 21 og 67 prosent har en kombinasjon av stamming og løpsk tale.
  • Fire ganger flere menn enn kvinner (3:1 for stamming).
  • Opptrer gjerne i førskolealder og kan være vanskelig å diagnostisere før åtteårsalder.
Stamming vs. løpsk tale

Hva kan man så si om sammenhengen mellom stamming og løpsk tale? Løpsk tale har det til felles med stamming at det er en rytmeforstyrrelse i talen, sannsynligvis betinget av en nevrologisk svikt. Med andre ord, løpsk tale er en forstyrrelse i tidsreguleringen av talen. Heitmann trakk frem tre innfallsvinkler: språklig, emosjonell, kommunikativ.

Personer med løpsk tale snakker utydelig, hurtig og støtvis, og har ofte gjentagelser av ord og stavelser, de utelater lyder og stavelser, har mange assosiasjoner og digresjoner, manglende oppmerksomhet mot samtalepartneren, og har mange pauser (enten «tomme», uten å si noe, eller «fylte», at man legger inn unødvendige fyllord og –lyder).

Personer med løpsk tale er mer ubekymret og mer utålmodige enn dem som stammer, men har like mye frykt for å snakke.

I tillegg er personer med løpsk tale mindre oppmerksomme på sin egen taleflytvanske og har mindre problemer med å snakke med andre. Det er lytteren som kan oppleve den løpske talen som vanskelig.

Eksempler på løpsk tale:
  • Hurtig, akselererende tempo
  • «Jeg blir irritert når de sier de ikkeforstårhvajegsier»
  • Ombytting av lyd/stavelser/ord
  • «Jeg blir irritert av det, når de sier, de ikke sårstår, hva jeg sier»
  • Utelater lyder/stavelser/ord
  • «Jeg blir irritert…,…de sier,…ikke forstår hva jeg sier»
  • Ukorrekt/upresist ordvalg
  • «Jeg blir kjedelig, når de sier, de ikke forstår, hva jeg sier»
  • Gjentakelser/nøling
  • «Jeg blir – blir – æh – æh- jeg blir – æh irritert av det, når de sier, de ikke forstår, hva jeg sier»

Behandling av løpsk tale

Heitmann anbefaler å begynne behandling hos barn i en tidlig fase, og kartlegge om det kan være andre vansker tilstede som oppmerksomhetsvansker, konsentrasjonsvansker, uttalevansker, språkvansker. Man bør være utholdende i gjennomføring av en behandlingsplan, ha klare, oversiktlige og kortsiktige mål, og tilpasse krav til barnets kapasitet.

Overfor ungdom og voksne bør man vise respekt og akseptere personens følelser. Bruk gjerne spill, aktiviteter og humor, gi personen kontroll over behandlingsprosessene, og vær systematisk med å definere kortsiktige mål som gir opplevelse av suksess.

– Legg vekt på endelsen i alle ordene, repeter det reporteren på radio sier, legg inn pustepauser mellom setningene for eksempel med kort pause ved komma og punktum, forleng vokalen i ordet og snakk i korte setninger, sa Heitmann.
FØRSTE GANG: Alexander Skadberg har reist rundt i Norge som foredragsholder i fire år, men aldri snakket om stammingen sin. Før nå. FOTO: Martin Aasen Wright
Taus 13

Alexander Skadberg stammer og har opptil 200 reisedøgn i året som foredragsholder. Han har flere ganger snakket foran 800 mennesker. Da har han øvd to timer hver dag i to uker på den første setningen han skal si på scenen.

– Jeg tok ut f-er og t-er og lagde en setning jeg føler meg trygg på, sa han under årsmøtehelgen i Oslo.

Stammingen holdt ham taus i alle 13 årene på skolen. Da Alexander Skadberg måtte holde foredrag det siste året på videregående, løsnet det. Nå drar han landet rundt som foredragsholder. For første gang snakket han om sin egen stamming foran en større forsamling.

– Jeg har ikke turt før å snakke om stammingen min, jeg føler meg veldig privilegert over at jeg kan komme hit. Ingen av dem jeg kjenner har ikke hørt at jeg stammer. De lurte på om det var tull. Men det er sant, smilte han fra podiet.

De siste fire årene har Alexander reist landet rundt og holdt foredrag om sin oppvekst og hva man kan lære av hans erfaringer. Han forteller om en oppvekst med ADHD og dysleksi, en alkoholisert adoptivfar og en bror som ble narkoman. «Alexanders metode» som foredraget heter, skal bidra til at barn og unge får en bedre oppvekst enn han selv hadde. Oppveksten i Norge startet med at han i 1995 ble adoptert til en «tilsynelatende normal familie» i Bodø, før han flyttet på barnevernsinstitusjon for ungdom som 14-åring.

– Jeg opplevde at folk ikke forstod meg. På skolen var jeg alltid han som ikke sa noe, men som plaget andre. Jeg lagde bråk. Jeg hadde ADHD og klarte ikke å uttrykke meg slik at folk skjønte meg, mintes han skoletiden.

Ny foredragsserie

Foredraget under årsmøtehelgen skal Skadberg jobbe videre med og reise rundt med til høsten. Arbeidstittelen er «Taus 13».

– Før var jeg så usikker når jeg skulle møte nye folk. Jeg var redd for å henge meg opp i ord. Jeg stilte meg selv spørsmålet om hvorfor skal jeg leve lenger? «Hvorfor snakker alle andre flytende?».

I 2006 fikk Skadberg behandling noen uker ved logopedisksenter i Nordland hvor han måtte lære seg teknikker for å lese og for å kunne ta telefonen når noen ringte. I dag opplever han å ha mye mer kontroll over stammingen. Han bruker flere teknikker for å gi seg selv rod og bygge opp selvtilliten. Han henger opp lapper hjemme.

– Du skal gå ut, du skal smile til folk du møter. Kanskje det fører til en samtale? Skriv en lapp til deg selv om hvor flott du er. «Du er god nok». Når jeg er på hotell, legger jeg igjen hilsener, det gjør meg godt, sa Skadberg.

– Det å si noe positivt om seg selv, er det vanskeligste. Din frykt kan være andres gave. For meg er det positivt å se at folk har et utbytte av at jeg snakker og at jeg setter fokus på noe som er vanskelig.
Av Ylva Sevilhaug-Schjølberg 31. mars 2025
Årsmøtehelg 2025 og presentasjon av nytt styre
16. mars 2025
Kjære medlem! I stamposten ifjor skrev jeg et innlegg om at Nifs «rebrandes» og at vi nå i godt over ét år har jobbet mye med merkevareendringen. På forsiden sto det imidlertid at vi gledet oss til å vise frem forslaget til dere medlemmer i august 2024! Dette var jo tenkt å arrangeres i forbindelse med høstweekend, men da den ble avlyst grunnet liten påmelding, ble jo ikke dette noe av likevel. Men fortvil ikke! Forslaget står enda, og vi har bestemt oss for å vise det frem på årsmøtet 2025 istedenfor. Dette er for at flest mulig medlemmer skal ha mulighet til å være med og for at vi i komitéen skal ha tid til å forberede forslaget godt. Vi tenkte likevel det kunne være lurt å vise dere noen smakebiter på hva merkevareendringen består av! Når vi sier merkevareendring, navnebytte og logoforslag, er det vanskelig for dere medlemmer å se for dere akkurat hvordan det skal se ut, eller hva det innebærer. Vi fikk jo god hjelp av TRY til å sette sammen en grundig designerpakke, hvor alle løsninger er nøye gjennomtenkt for å speile stamming og løpsk tale best mulig! Nå er det jo ikke slik at det er så lett å «tegne» stamming og løpsk tale, rett og slett fordi den ser så forskjellig ut fra person til person. Det var viktig for oss under hele prosessen at vi skulle få frem det individuelle, sterke og modige uttrykket. Det synes vi at vi har fått til skikkelig godt. Hva gjelder navn, er dette kanskje den største endringen som blir en vane å venne seg til for dere som har vært i NIFS lenge! Dere er jo vant til NIFS, og vant til logoen vår. Logoen er ikke brukt i dagligtalen vår rundt NIFS, så det blir kanskje ikke et like stort savn, men navnet «NIFS» er kjent for mange tunger. Men hva betyr egentlig NIFS...? NIFS er jo forkortelsen for «Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale».. Puh, blir jo sliten i fingrene av å skrive hele det navnet! Og det blir man når man må si hele organisasjonsnavnet vårt også, så da ble vel NIFS en kort og enkel forkortelse. Det eneste problemet er at den er ikke spesielt åpenbar. Heldigvis for oss har vi en poet på laget i komitéen, som en sen kveld på arbeidet klekte ut et navn vi andre i komitéen umiddelbart syntes smakte godt på tungen når vi sa det høyt! Klare? STOLT! Ja, det er lov å klappe, for vi selv syntes dette er fryktelig bra, sånn helt ydmykt selvsagt;) Fra spøk til revolver: det nye navneforslaget vårt er nemlig « Stolt ». Hva står det for? Jo, det står for « St amming o g l øpsk t ale». Enkelt og greit. Stolt er et navn vi ønsker å forbinde stamming og løpsk tale med! Når man tenker på funksjonshindring eller annerledeshet er det ikke alltid at det er forbundet med stolthet. Det er noe vi i NIFS, forhåpentligvis snart Stolt, ønsker å gjøre noe med. Vi ønsker at mennesker som stammer og taler løpsk skal stå rakrygget og si «jeg stammer/har løpsk tale og er medlem i Stolt». Det er det mye styrke, modighet og råskap i. I tillegg er jo ordet «stolt» positivt ladet, og gir gode assosiasjoner, noe vi også synes er viktig når man skal til med en navneendring. Under prosessen med merkevaren fant vi jo fort ut at det er begrenset med alternativer rundt nytt navn. Hovedtanken var at det skulle være et enstavelsesord, kort & catchy, og at det skulle gi mening. Hva er bedre enn Stolt da? Ingenting mener vi, så derfor landet vi på nettopp det! Tusen takk Ciel, for meget god idé en sen kveld på trikken! Det fulle og hele navnet vårt blir derfor: Stolt - stamming og løpsk tale! Så kommer vi til logo. Her steppet TRY opp og hjalp oss stort, når våre hjerner gikk tom for idéer. Som skrevet tidligere er det vanskelig å male et bilde på hvordan stamming og løpsk tale ser ut, uten at det blir en figur som spyr ut ord og bokstaver. Det var ikke akkurat «looken» vi gikk for, så her fikk TRY en stor jobb foran seg for å best mulig lage en logo som representerte oss, men på en positiv måte. Vi fikk flere logoforslag, men vi falt for én som vi syntes passet inn estetisk og moralsk. Logoen, som dere ser på bildet under, skal etterligne mennesker som prater sammen. Den er enkel, stilren, men billedlig. Hodene danner en slags trekløver, og ser du bort fra planten kløver, så kan man jo se på trekløveren som et symbol på en gruppe som holder sammen. Nå er vi i organisasjonen mange flere enn tre personer, men tanken er uavhengig av antall medlemmer, at gruppen som prater sammen står for samhold og fellesskap. Det er jo mye mer enn bare logo og navn som gjelder når man tenker på en helhetlig merkevareendring. Vi snakker farger, utforming, markedsføringsstrategier og mer. Alt dette har TRY hjulpet oss med, under tett oppfølging med komitéen som var ansvarlig. Under teksten, i bilde-sliden her, har dere fått sett litt ulike måter Stolt skal se ut. Vi har mange fargekombinasjoner vi kan bruke, og fargene er også nøye valgt ut. Gulfargen blant annet representerer NIFS som vi kjenner det idag, og lillafargen har tatt inspirasjon fra britiske «STAMMA», som opererer med mye lilla! Som dere forhåpentligvis både ser og hører er det lagt en god del arbeid bak dette prosjektet, og jeg snakker på vegne av hele komitéen når jeg sier at vi er skikkelig ... stolt! Nå er det likevel opp til dere medlemmer om Stolt blir virkelighet, og vi bytter ut NIFS og «måkeskit» med noe mer moderne og beskrivende for organisasjonen! På årsmøtet i vår vil vi holde en presentasjon av merkevareendringen (den vil også streames digitalt), og gi tid til å svare på eventuelle spørsmål som kanskje dukker opp underveis. Nøl ikke med å sende mail til «post@stamming.no» før vårseminaret også dersom det er noe dere har på hjertet! På årsmøtet vil det også avholdes en avstemning over endringen, men til de som ikke har mulighet til å være med fysisk på årsmøtet, vil det også gies tilgang noen dager før årsmøtet til å stemme digitalt! Det er derfor viktig at alle medlemmene i NIFS bruker retten deres til å stemme, enten dere digger Stolt, eller er skeptisk til endringen! Jeg vil igjen få understreke hvor godt komitéen har jobbet, og at samarbeidet med TRY gikk over all forventning! All honnør til alle de flinke menneskene som har jobbet på dette prosjektet! Vi sees på årsmøtet til våren, og i innboksen når som helst! -På vegne av komité for merkevareendring, Ylva "Link til streaming vil sendes dagen før og samme dag som årsmøtet avholdes, 22. mars. Informasjon og tilgang til digital avstemming vil bli sendt ut mandag 17. mars på mail!"
Av NIFS 23. februar 2025
Velkommen til familieweekend på Hove Leirsenter 6.-8. juni 2025
Av NIFS 27. januar 2025
NIFS arrangerer Årsmøte og vårseminar den 22.-23. mars på Thon Hotel Opera, Oslo.
12. januar 2025
Ungdomsweekend i år gikk av stabelen 9.august i Oslo med hele åtte flotte ungdommer som valgte å bruke ene helgen sin av sommerferien på å knytte verdifulle bånd med både oss arrangørene og hverandre!
Av NIFS 1. september 2024
NIFS arrangerer Høstweekend den 18.-20. oktober på Scandic Solli, Oslo.
Av NIFS 8. august 2024
Nordic Stuttering Seminar 2024 i Estland
22. juni 2024
Center Logopedi kjører igang Camp Dream, Speak, Live i Norge denne sommeren!
3. juni 2024
BLI MED PÅ UNGDOMSWEEKEND 2024!!
27. mars 2024
NIFS på FFO´s lederkonferanse 2024!
SE ELDRE NYHETER
Share by: