Taleflytvansker i skolen

Stamming og løpsk tale kan være vanskelig å forholde seg til på skolen, både for eleven selv og lærere. Elevene skal få karakterer og lærerne skal gi karakterer på riktig grunnlag. Lenger ned på siden kan du finne råd til lærere og en forenklet og utvidet gjennomgang av lovverket knyttet til vurdering og eksamen.

Bidragsytere på taleflytvansker: Tommy Olsen, Wenche Elsebutangen
Bidragsytere på vurdering og lovverk: Jon-Øivind Finbråten
Sist revidert 19.04.2017

Stamming

For noen blir ikke stammingen borte. Kanskje har logopedbehandling i førskolealder bidratt til at barnet forholder seg til taleflytbruddene på en god måte, eller kanskje strever barnet fortsatt med stammingen sin. Stammingen kan komme i perioder og variere i alvorlighetsgrad.

Det er viktig å hjelpe barn med å forholde seg til stammingen på en hensiktsmessig måte. Man skal forhindre at de kjemper imot ved å presse ut ordene eller lurer dem ut med triks. Slike strategier kan gi tilleggsatferd som blunking og andre medbevegelser og kan i seg selv bli et større problem enn selve stammingen. Noen utvikler en forventning om at de kommer til å stamme i bestemte situasjoner, og velger å bruke strategier for å unngå å stamme. Tilleggsatferd samt negative følelser og holdninger er en følge av at stammingen oppleves som noe uønsket. Et slikt syn kan skapes både av en selv og andre. I slike tilfeller er det viktig at barnet får hjelp til å håndtere stammingen bedre – både følelsesmessig og talemotorisk.


Skjult stamming – når vansken blir usynlig

I skolen kan det være elever med både hørbar og synlig stamming. Det kan imidlertid også være elever som skjuler stammingen, slik at omgivelsene ikke merker at de stammer i det hele tatt. Personer som stammer, kan bruke mye energi på å bytte ut ord, omformulere setninger og unngå situasjoner. Dette er en stor utfordring, og kan påvirke skoleprestasjonene.

Som lærer og foresatt må man være klar over at en reduksjon av hørbar stamming hos barnet ikke nødvendigvis betyr at stammingen har gått over. Det kan faktisk være slik at barnet har strategier for å skjule den, og at stammingen slik sett foregår mer i personens indre. Tegn på dette kan være at eleven omformulerer setninger eller bytter ut ord, tar ordet sjeldnere i klasserommet eller viser nervøsitet rundt talesituasjoner. Det kan være veldig energikrevende å vurdere hver situasjon og hvert ord før man skal si noe.

Løpsk tale

Løpsk tale kan også påvirke elevenes skoleprestasjoner. Elever med løpsk tale møter ofte store problemer i utdanningssystemet og yrkeslivet fordi vansken ikke er allment kjent i samfunnet. Mange blir heller ikke diagnostisert før de er voksne. Elever med løpsk tale har godt av å øve på muntlige presentasjoner og bruke hjelpemidler underveis. Det er viktig med ærlige og forståelsesfulle samtalepartnere. Mye av tilretteleggingen handler om å etablere en god kommunikasjonskultur i klasserommet. Her har læreren en sentral rolle som talemodell og ordstyrer.

Råd til lærere som har elever med taleflytvansker:

  • Ha god kontakt med elev, foresatte og logoped om hvordan eleven kan delta i undervisningen. Sett mål og lag fortløpende avtaler.
  • Snakk med eleven, foresatte og logoped om hvordan dere skal håndtere høytlesning og spørsmål som stilles i klasserommet.
  • Innfør regler i klassen om at alle må rekke opp hånda for å svare og pass på at regelen følges. Slike kommunikasjonsregler gagner alle.
  • Se på eleven når du lytter til ham eller henne. Ikke se bort, selv om eleven stammer litt. Vis med kroppsspråket at du lytter.
  • Snakk tydelig, rolig og avspent, på samme måte som du ønsker at elevene skal snakke til deg. Vær en oppnåelig talemodell. Dette gjelder spesielt yngre elever.
  • Still gjerne åpne spørsmål med mange mulige svar slik at flere slipper til. Ikke bare spørsmål som tradisjonelt har et svar som er «rett/galt». Vent 5-10 sekunder før du velger noen til å svare. Dette er gode virkemidler for å få samtlige elever til å delta i den muntlige aktivitet i klasserommet.
  • Ikke fullfør setningen for eleven. Avbrytelser kan gjøre stammingen verre og du kan gjette feil.
  • Ikke avbryt eleven med å si «ta det rolig», «snakk saktere», «stress ned» og «pust ut». Dersom det å snakke saktere for en person med løpsk tale eller å stresse ned på kommando for en som stammer hadde vært alt som skulle til, så hadde de gjort det allerede. La dem fullføre i fred. Snakk med dem i ettertid.
  • Ta tak i erting og mobbing som i alle andre situasjoner.
  • Ta hensyn til eleven, men ikke sykeliggjør eleven eller situasjonen.

Vurdering i skolen

Om vurdering i skolen

Elever med taleflytvansker kan møte problemer når de skal bli vurdert i muntlig aktivitet i vanlige klasseromssituasjoner, eller mer formelle situasjoner som for eksempel muntlige prøver eller fremlegg. Mange lærere synes det kan være vanskelig å vite hvordan de skal tilrettelegge for elever med ulike vansker. De er ofte ikke klar over at de bør, eller hvordan de skal, ta hensyn til taleflytvanskene når elevens prestasjoner skal vurderes. Paragraf 17 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (av 2013) gjør det klart at alle med funksjonsnedsettelser har rett på tilrettelegging av undervisning og vurderingssituasjoner. I henhold til paragraf 12 er brudd på paragraf 17 å anse for diskriminering. Taleflytvansker er å regne som en form funksjonsnedsettelse og disse paragrafene gjelder også for stamming og løpsk tale.

 

Sentrale punkter fra forskrift til opplæringsloven (FO).

Alle elever skal få mulighet til å få vist og vurdert kompetansen sin (FO §3-2). «Føresetnadene til den enkelte [...] skal ikkje trekkjast inn i vurderinga i fag.»(FO §3-3). Forutsetningene til den enkelte er en generell bemerkning som omfavner alle former for vansker som kan ha konsekvenser ved en vurderingssituasjon, slik som taleflytvansker. Lovverket sier derimot ingenting om hvordan man rent praktisk skal tilrettelegge undervisningen og vurderingssituasjoner. Det som står om tilrettelegging av eksamen kan oppsummeres i noen punkter (FO §3-32):

  • Elever og privatister skal få tilrettelagt forholdene så de får vist kompetansen sin.
  • Tilretteleggingen må ikke føre til at eleven får en fordel i forhold til andre elever.
  • Tilretteleggingen skal ikke være så omfattende at eleven ikke blir prøvd i kompetansemålene.
  • Som hovedregel, om det er fastsatt at eksamensformen i et fag skal være muntlig, er det ikke mulighet til å søke om fritak for muntlig eksamen.
  • Unntaksbestemmelser: Elever som er fritatt for vurdering med karakter i fag som avsluttes med eksamen, skal ikke opp til eksamen. I grunnskolen kan rektor etter søknad fra foreldre frita elever fra eksamen hvis det er tungtveiende grunner for det (FO § 3-24).

Samme paragraf informerer om hvordan man går frem for å få tilrettelagt eksamen:

  • Eleven må søke til rektor om få tilrettelagt eksamen. Ulike skoler kan ha egne frister, dokumenter eller annet. Ta kontakt med administrasjonen på skolen eller kontaktlærer.
  • Rektor avgjør hvilke ordninger som skal gjelde for eleven. Rektors avgjørelse er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen.
  • Rektor kan kreve uttalelse fra en sakkyndig instans. Dette vil ofte være en logoped eller PPT. Noen skoler krever at en uttalelse fra en sakkyndig instans sendes sammen med søknaden. Ved andre skoler er ikke dette et krav.
  • Eleven trenger ikke å ha vedtak om spesialundervisning for å få vedtak om tilrettelagt eksamen.

For privatister fra samme paragraf:

  • Privatister som ønsker tilrettelagt eksamen, må søke til fylkeskommunen om dette. Ved søknaden skal det følge med en sakkyndig uttalelse fra logoped eller PPT.
  • Fylkeskommunen avgjør om privatisten får tilrettelagt eksamen og hvilken form denne skal ha.
  • Også fylkeskommunens avgjørelse er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen.

Fire fallgruver ved vurdering av elever med taleflytvansker:

  1. «Eleven stammer jo ikke, så det er jo ikke noe problem»
    • Den hørbare stammingen er bare en del av taleflytvansken
  2. «Eleven ordlegger seg så rart, så dette blir en lav karakter»
    •  Både stamming og løpsk tale kan gjøre at eleven bytter ut ord eller bruker uvant setningsoppbygging. Mange elever med løpsk tale oppfatter for øvrig ikke at det de sier, er uforståelig for andre. Om du som lærer vektlegger taleflytvansken ved vurdering av eleven, er det i strid med paragraf 3-3 i forskrift til opplæringsloven.
  3. «Jeg kan jo bare slutte å spørre vedkommende om å svare på spørsmål i timen, så er saken løst?»
    • Tenk heller på hvordan du kan tilrettelegge for muntlige vurderingssituasjoner der alle synes det er naturlig å bidra. Les «råd til lærere».
  4. «Eleven rekker ikke opp hånda, viser ikke engasjement og unnlater å svare konkret på spørsmål, fleiper og snakker seg bort»
    • Alt dette kan være en del av en unngåelsesstrategi. Snakk med eleven, foresatte, kollegaer eller elevens logoped.

Forslag til tilrettelegging ved muntlig eksamen og resten av skoleåret

Tilpasset opplæring og underveisvurdering er viktige elementer i lærerens skolehverdag. I sammenheng med taleflytvansker vil det si å legge til rette for vurderingssituasjoner der eleven får vist hva han/hun kan. Forslagene for tilrettelegging ved eksamen kan brukes gjennom skoleåret for å sikre at eleven blir rettferdig vurdert og vist hva han/hun kan. Det er også fin øving til eksaminasjon.

  • Utvidet tid eller ingen tidsbegrensning: Dette reduserer tidspresset og lar eleven få muligheten til å bli vurdert for den kompetansen han eller hun har under den muntlige eksaminasjonen. En tidsbegrensning som gjør at eleven ikke får vist sin kompetanse som følge av taleflytvansker, er i strid med lovverket.
  • Bruk av språklab eller opptaksutstyr i et lukket rom: Eleven tar med stikkordsark og får god tid til å ta opp og redigere opptaket.
  • Audiovisuelt utstyr: Digital presentasjon eller video med allerede utførte lyd- eller videoopptak blir presentert under eksaminasjonen.
  • Praktisk medhjelper: En logopeds tilstedeværelse kan hjelpe eleven til å bruke flytskapende teknikker under eksaminasjonen.
  • Bruk av manus: Dette kan hjelpe eleven til å bruke flytskapende teknikker. Manus kan brukes som støtte under hele eller deler av eksaminasjonen. Det er også mulig å tenke seg at eleven kan sende det inn som et ekstra bidrag. Da kan sensor se arbeidet slik det var tenkt å bli presentert.
  • Muntlig kombinert med skriftlig: Eleven kan fortløpende få skrive ned ord som det oppstår tidkrevende blokkeringer på. Eleven kan skrive ned hovedpunktene i presentasjonen i ettertid, slik at disse kan vurderes sammen med den muntlige presentasjonen.

Gjeldende lovverk ved vurdering i skolen

På møte i Taleflytnettverket 22. mars i 2012 ble taleflytvansker og eksamen tatt opp som tema etter initiativ fra logoped Alfhild Ingebrigtsen, Logopedisk senter i Trondheim. Resultatet ble en samling av de viktigste lovene, her gjengitt i Del 1. I 2014 oppdaterte NIFS lovene etter at det hadde forekommet noen endringer, la til andre relevante paragrafer og delte det inn i tre deler. 

Presisering: Alle kommentarer og uthevinger er utført av NIFS. Det er for å markere noen sammenhenger og for å tydeliggjøre hva som er hensikten og hvordan noe kan tolkes. 

Del I: Lover og forskrifter for elever i grunnskole og videregående skole:

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).
LOV-2013-06-21-61 -  Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Denne erstatter LOV 2008–06–20-42 § 12

Kapittel 2. Forbud mot diskriminering
§ 12.Brudd på plikten til universell utforming eller individuell tilrettelegging

Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 eller plikten til individuell tilrettelegging i §§ 16, 17 og 26 regnes som diskriminering.

Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging er uttømmende regulert i §§ 13 til 17 og § 26 for de rettssubjekter og på de områder disse bestemmelsene gjelder.

Kapittel 3. Universell utforming og individuell tilrettelegging
§ 17.Rett til individuell tilrettelegging i skole- og utdanningsinstitusjoner

Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

Kommentar: Det er viktig å påpeke at "undervisning" inneholder en del momenter, et av de viktigste er "underveisvurdering". Les mer om det lenger ned. 

Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser

Kommentar: Ingen tiltak rundt taleflytvansker kan sies å være en byrde, verken organisatorisk eller økonomisk i rammen "ordinær undervisning" som inkluderer tilpasset opplæring. 

Forskrift til opplæringsloven
FOR-2006-06-23-724 - Kunnskapsdpartementet

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring
§ 3-32. Særskild tilrettelegging av eksamen

Elevar og privatistar med behov for særskild tilrettelegging skal kunne få lagt forholda til rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut frå kompetansemåla i fag i læreplanverket. Tiltaka må vere tilpassa behova til eleven og privatisten så langt råd er.

Tiltaka må ikkje føre til at eleven eller privatisten får fordelar framfor andre som ikkje får tilrettelegging ved eksamen. Tilrettelegginga må heller ikkje vere så omfattande at eleven eller privatisten ikkje blir prøvd i kompetansemåla i fag i læreplanverket. Der det i kompetansemåla er kravd skriftlege, munnlege eller praktiske ferdigheiter, er det ikkje høve til å leggje til rette eksamen slik at desse ferdigheitene ikkje blir prøvde, når slik prøving er fastsett i eksamensforma for faget.

Kommentar: Det siste betyr at en elev ikke kan få fritatt for muntlig eksamen uten videre. 

Rektor avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for elevar. Avgjerda til rektor er eit enkeltvedtak som kan påklagast til fylkesmannen. Rektor kan krevje uttale frå ein sakkunnig instans. Særskild tilrettelegging av eksamen krev ikkje vedtak om spesialundervisning.

Privatistar må leggje fram ein sakkunnig uttale. Fylkeskommunen avgjer kva slags ordningar for tilrettelegging som skal nyttast. Avgjerda til fylkeskommunen er eit enkeltvedtak som kan påklagast til fylkesmannen.

§ 3-24.Fritak frå eksamen

Elevar som er fritekne for vurdering med karakter i fag som blir avslutta med eksamen, skal ikkje delta i eksamen i faget.

I grunnskolen kan rektor sjølv etter søknad frå foreldra frita elevar frå eksamen, når det ligg føre tungtvegande grunnar.

Kommentar: Gjelder bare grunnskolen, ikke videregående skole. 

§ 3-25.Generelle føresegner

Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen.

Del II: Andre sentrale punkter i forskrift til opplæringsloven kapittel 3:

Her er det gjengitt flere lover som gjelder «dag-til-dag» undervisning og vurdering. Det en kan merke seg ved de respektive lovene er det som er uthevet.

§ 3-2.Formålet med vurdering

Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.

§ 3-3.Grunnlaget for vurdering i fag

I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn.

Kommentar: «føresetnadene til den enkelte» blir i dette tilfellet taleflytvanskene. Det vil kort og godt si at en elev ikke skal få en karakter etter taleflytvanskene eleven har. 

Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren og instruktøren får grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen og lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at læraren ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter.

Kommentar: Her kommer det frem at eleven har et selvstendig ansvar i vurderingen og må samarbeide med læreren. 

§ 3-11.Undervegsvurdering

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.

Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten og gi rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget.

Kommentar: Dette betyr at det kan avdekkes om vurderingen er gjort på grunnlag av faktorer som kan knyttes til taleflytvanskene. Dette vil normalt forekomme ubevisst. 

§ 3-17.Sluttvurdering i fag

Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. § 3-3

§ 3-18.Standpunktkarakterar i fag

Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-3. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.

Kommentar: Med andre ord skal eleven med taleflytvansker, som resten av elevene, få vite hva som ligger bak en karakter. Om det da kommer frem at karakteren er basert på faktorer som er knyttet til eller kan knyttes til taleflytvanskene så kan man klage på dette. Dette henger sammen med §3-3. 

Rektor har ansvaret for at faglæraren set standpunktkarakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan rektor krevje ei ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette og førte.

Kommentar: Dermed er det rom for ny evaluering av standpunktkarakteren om det skulle være tvil tilknyttet taleflytvansker. Dette må gjøres før karakterene blir satt, så dialog med lærer/skolen er essensielt. 


DEL III Lover og forskrifter for studenter i høgskole og universitet

Her gjelder også § 12 og § 17 fra diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(se lenger opp). Hvert enkelt universitet og høyskole har sine egne forskrifter i tillegg.

Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven).
LOV-2005-04-01-15 – Kunnskapsdepartementet

Kapittel 3. Faglige bestemmelser – akkreditering
§ 3-9.Eksamen og sensur

(1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.

(3) Den muntlige del av eksamener og prøver skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet. Styret kan gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen i det enkelte tilfelle etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende hensyn taler for det.