Vil du være med i hjernestudie om stamming?

Vil du være med i hjernestudie om stamming?

Doktorgradsstipendiat Siv Andresen skal undersøke hva som skjer i hjernen når vi stammer. Til studien trenger hun 40 frivillige personer som stammer.

Tekst: Martin Aasen Wright

Stipendiat Siv Andresen ved Universitetet i Bergen skriver på en doktorgradsavhandling om hjerneaktivitet under stamming, «Stamming: Hjerne, åtferd og nye utredningsstrategiar». Doktorgradsprosjektet er todelt; Andresen skal utforske hjernen til voksne som stammer ved bruk av MR-skanning, og designe utredningsverktøy for norske logopeder som arbeider med voksne som stammer. Andresen skal se på hjernens aktivitet ved bruk av MR-maskin, både når hjernen er i hvile og når personene snakker.

Prosjektet presenterte hun for medlemmer av NIFS under årsmøtehelgen i midten av mars. Veilederen hennes er Karsten Specht, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Sammensatte årsaker

Stamming anses for å være en vanske som utløses og opprettholdes av flere faktorer. Blant annet kan nevrologi, psykologi, samt språklige og miljømessige faktorer påvirke både når stammingen starter, vanskens utvikling og varighet. Man kan derfor ikke peke på én enkelt grunn til at noen stammer. Forskning har vist flere nevrologiske ulikheter mellom personer som stammer og personer som ikke stammer, både når det gjelder hjerneaktivering og hjernestruktur. Flere menn enn kvinner stammer, og vansken kan være arvelig.

Andresen hadde en bachelor i psykologi da hun tok master i logopedi ved Universitetet i Bergen. Hun visste lite om stamming og kjente heller ingen som stammet.

– Det slo meg at det var mye man ikke visste. Jeg har alltid hatt en forsker i magen, sier Andresen til stamming.no.

Hun skrev masteroppgave om dikotisk lytting. Det er en test der man skal finne ut om man bruker høyre eller venstre hjernehalvdel ved lytting til tale. Man har på seg hodetelefoner og skal gjengi de stavelsene man hører når man får presentert to ulike stavelser samtidig. De fleste mennesker gjengir stavelsene de hører i høyre øre. Med hjernen er det slik at det vi utfører med høyre side av kroppen, analyserer hjernen med motsatt side, altså venstre.

Det er i hovedsak venstre hjernehalvdel som har med bearbeiding av språk å gjøre for de fleste mennesker. Hos de som stammer har man derimot sett en tendens til at de i større grad gjengir stavelser fra venstre øre. Dette ser man som tegn på at de i større grad bruker høyre hjernehalvdel til språklige oppgaver. Andresen fant derimot ikke støtte for dette i sin masterstudie.

– Dette viser hvordan resultater fra forskning på hjerneaktivitet og stamming spriker, sier hun.

Men noen funn vises igjen i flere studier. Dette er blant annet at personer som stammer i større grad aktiverer områder i høyre hjernehalvdel ved tale. Videre ser man veldig lite aktivitet i hørselsområdene i hjernen når en som stammer snakker sammenliknet med når andre snakker. Man ser også forskjeller mellom de som stammer og de som ikke gjør det når det gjelder aktivitet i lillehjernen og i strukturer dypt inne i hjernen som har med igangsetting av tale å gjøre.

Under arbeidet med masteroppgaven møtte Andresen mange mennesker som stammet.

– Jeg så hvilken sterk innvirkning stammingen hadde på deres hverdag. Det personlige engasjementet mitt har vokst, forteller hun.

Siv Andresen forskning
HJERNEAKTIVITET: Siv Andresen forsker på hva som skjer i hjernen når vi stammer. FOTO: Innsendt
Tregere nervebaner

Nervebaner som blir mye brukt, vil fungere gradvis mer og mer effektivt ved at de blir omgitt av et stadig tykkere hvitt fettlag som kalles myelin. Hos personer som stammer har man i en rekke studier funnet avvik i denne myeliniseringen i nervebaner som knytter sammen språkområder i fremre og bakre deler av venstre hjernehalvdel.

Man har også funnet sammenheng mellom alvorlighetsgrad av stamming og hvor effektive disse nervebanene ser ut til å være. Det betyr: jo mer alvorlig stamming, desto mindre myelinisering.

Man vet fra forskning på personer som snakker flytende at det er helt avgjørende at signalene mellom hjerneområdene som har med språk og tale fungerer optimalt for at talen skal være flytende. Det er naturlig å tenke seg at dette gjelder også for de som stammer.

– Hos barn har man funnet avvikende myelinisering i hjernen som har oppstått så tidlig at det kan være noe man er født med, eller at det har oppstått i veldig tidlig alder. Den høyresidige overaktiveringen har man kun sett hos voksne, ikke hos små barn. Det kan bety at dette er en virkning av stammingen heller enn en årsak.

40 frivillige, 18-45 år

Til studien søker Andresen 40 personer i alderen 18-65 år som stammer og 40 kontrollpersoner (som ikke stammer). Man får først tilsendt et spørreskjema som man fyller ut hjemme. I MR-maskinen får man se bilder og skrevne ord og skal si høyt hva man ser enten alene eller i kor med Andresen sin stemme. Undersøkelsene som starter i august, foregår ved Universitetet i Bergen.

– Jeg vil gjerne finne ut mer om den individuelle variasjonen og om man kan se et mønster i denne. Dersom vi finner det, vil resultatene kunne brukes til å utvikle verktøy for å bedre kunne velge behandling som passer den enkelte som stammer. Mine funn vil jeg bruke for å prøve å finne verktøy for bedre behandling av personer som stammer, forklarer Andresen.

KRITERIER FOR DELTAGELSE:

Inklusjonskriterier (gruppe med stamming):

  • Alder mellom 18 og 65 år
  • Utviklingsmessig stamming
  • Norsk som morsmål

Eksklusjonskriterier:

  • Lese-/skrivevansker
  • Nevrologiske eller psykiatriske diagnoser
  • Implantat (dvs. metall operert inn i kroppen), klaustrofobi og/eller graviditet

Vil du delta, ta kontakt med Siv Andresen på epost siv.andresen@uib.no eller telefon 55 58 62 05.

post@stamming.no