Frykter for logopedtilbudet i Norge

Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale frykter at logopedtilbudet blir dårligere etter forslaget til Nordahl-utvalget. Det viktigste er at brukerne våre får hjelp og at denne hjelpen holder samme kvalitet uavhengig av hvor man bor, skriver foreningen i sitt høringssvar.

Nordahl-utvalget legger ikke nødvendigvis opp til at logopeder skal være en del av disse nye fagteamene som skissert i ekspertgruppens forslag til tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) frykter at stamming og løpsk tale er av de vanskene som ikke i det hele tatt er med i regnestykket til Nordahl-utvalget i så måte at dette ikke er noe som fremtidens opplæringssektor vil eller skal ha ansvar for. 

NIFS er en frivillig organisasjon som representerer personer med stamming og løpsk tale, en gruppe som utgjør cirka to prosent av befolkningen. Stamming og løpsk tale er en utfordring for den enkelte som stammer eller som har løpsk tale, og forskning, både internasjonalt og nasjonalt har vist at denne brukergruppen har redusert livskvalitet sammenlignet med den generelle befolkningen, at det går utover jobb og det sosiale livet til den enkelte, men at god behandling hjelper.

Betydningen av tidlig innsats

NIFS anser det som positivt at Nordahl-utvalget vil at det skal være enklere å få hjelp, og at hjelpen skal være bedre enn i dag. NIFS mener langsiktig, systematisk arbeid og mer direkte veiledning til lærere når ulike situasjoner oppstår i sanntid er mye bedre enn at det skulle komme på etterskudd 3-12 måneder senere avhengig av behandlingstiden til PPT. Spesielt angår dette barn i barnehagealder som stammer.

Cirka 10 prosent av barnehagebarn har en periode med taleflytbrudd som kan defineres som stamming. Det er ikke mulig å skille mellom dem som «vokser det av seg» og de som fortsetter.

– Nyere forskning har kommet frem til at tidlig innsats og tidlig behandling kan redusere antallet barn som fortsetter å stamme. Da er det viktig at det er tilgjengelige ressurser i form av logoped. For å hjelpe den store gruppen med barn som stammer trenger man logopeder i de nye ressursteamene, sier styreleder Martin Aasen Wright i en kommentar.

Det foreslås at Statped skal legges ned i nåværende form og at ressurser skal overføres fylket. NIFS mener at dagens Statped som har flere regionale kontorer innenfor hver region kan overføres til den nye fylkesinndelingen slik at fremtidens fylke har noe for seg. Forskjellen vil i praksis neppe bli så stor om det samtidig er et overordnet nivå som består som bistår med kurs og annet til kommuner og skoler. Da blir også tjenesteveien mellom Statped og de som trenger denne spesialkompetansen mindre og kortere.

Logopedenes rolle

Det fremkommer ikke i rapporten at logopeder nødvendigvis skal være en del av disse nye fagteamene som foreslås i Nordahl-utvalgets rapport. NIFS stiller spørsmål om logopeder er regnet med i fagteam som skal jobbe med dem som trenger varige og omfattende individuelle tiltak som omtalt i rapporten?

– For skolebarn som stammer, som er i en meget alvorlig situasjon der de trenger hjelp til å lære å mestre, kontrollere og leve med stammingen, er de helt avhengig av logoped på lenger sikt. Mange trenger å komme tilbake i korte perioder om man avbryter behandling eller tar pause, sier Wright.

Nordahl-utvalget skriver at fylket skal få overført ressurser fra Statped og ha kompetanse på områder som kommunene ikke kan forventes å ha kompetanse på, herunder språk og tale. NIFS spør om dette da vil inkludere stamming? Språk og tale dekker nesten hele det logopediske feltet, foruten stemmevansker og dysfagi.

NIFS setter spørsmålstegn om det ikke er tenkt at logopeder skal være tilgjengelige med kompetanse på områder som taleflytvansker (stamming, løpsk tale), språkvansker, språklydvansker, apraksi, dyspraksi, afasi? 

Mangel på logopeder

Stamming og løpsk tale er i en prekær situasjon der noen PPT-kontor vedtar at dette skal behandles gjennom opplæringsloven §5-1, men der andre gir avslag som gjør at barn får dette dekket gjennom Helfo og folketrygdloven §5-10. Tradisjonelt har stammebehandling blitt dekket av det offentlige i over 100 år gjennom de mange ulike spesialskolene frem til 1990-tallet. Om man skal behandle stamming i dag basert på forskning, er det nødvendig at man også inkluderer nærmiljø som skole og gi foreldrerådgivning, men dette dekkes ikke av folketrygdloven.

Mangel på logoped gjør at man også kan få dekket behandling gjennom Helfo. NIFS opplever dermed at ulike barn med like utfordringer får helt ulike tilbud.

– Dette betyr at om det ikke er et marked for private logopeder og ressursteamene (eller som i dagens PPT) ikke har logoped (eller at det ikke er kapasitet), sitter det barnehagebarn, skolebarn og voksne uten noen form for hjelp – til tross for at de har rett til å motta hjelp i to ulike lovverk, sier Wright.

NIFS ser det som et paradoks at PPT-kontor bruker energi på språkkurs der logopeder lærer bort språklyder som /r/, uten at det er noe underliggende språkvansker eller læringsvansker – bare en liten talefeil uten læringskonsekvenser, samtidig som det er alvorlige vansker som det ikke er ressurser til å hjelpe.

– Det finnes mer vettug bruk av logopeder og den kompetansen de sitter inne med. Mener Nordahl-utvalget at stamming eller løpsk tale, eller noe av det andre logopeder jobber med utenfor og i klasserommet, ikke bør være en del av det offentlige opplæringstilbudet? Det virker nemlig slik at Nordahl-utvalget ikke anser disse brukerne som «barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging», avslutter Martin Aasen Wright, styreleder i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS).

post@stamming.no