Det er ikke arbeidsgivers skyld

Det er ikke arbeidsgivers skyld

Stammingen sitter i ditt eget hode. Det er du som bestemmer hvilken rolle stammingen skal ha under jobbintervjuet.

Tekst: Martin Aasen Wright

Hvor ofte har du ikke tenkt at «jeg fikk ikke jobben fordi jeg stammer!»? Hvor ofte har du ikke falt for fristelsen å legge skylden og ansvaret på arbeidsgiveren du søkte hos? «Jobbintervjuet gikk galt fordi arbeidsgiveren har fordommer mot stamming og tviler på at jeg kan takle et hektisk miljø med mange telefoner og kundemøter». Slutt med det! Nå med en gang. Du kommer ingen vei med slike tanker.

Fordommer mot stamming

I 2014 skrev nettavisen Forskning.no om forskningen til Clare Butler ved Newcastle University Business School som konkluderte med at personer som stammer ble diskriminert på arbeidsmarkedet, og både vår egen kartlegging av stammingens innvirkning på livskvalitet, «Å være voksen – og stamme», samt masteroppgaven til Anne Kari Steine og Kristine N. Inglingstad, «Å leve med stamming» viste tilsvarende resultater.

Vi vet at det er fordommer og mangelfull kunnskap der ute. Ikke blant samtlige arbeidsgivere, men nok til at vi som interesseforening skal ta problemstillingen på alvor. NIFS kommer til å fortsette det langsiktige informasjonsarbeidet for å bidra til mer kunnskap og forståelse for hvordan det er å leve med stamming eller løpsk tale. Men det er mye du kan gjøre selv. Følg rådene til Arne Hope og tenk samtidig over følgende påstand: det er du som stammer som bestemmer om stammingen er elefanten i rommet under jobbintervjuet, ikke arbeidsgiveren. Sannsynligvis vil ikke arbeidsgiveren tillegge stammingen så mye vekt, temaet er trolig større i ditt hode enn det er for arbeidsgiveren.

Tilbakevendende spørsmål

For kort tid siden tok et av våre medlemmer opp problemstillingen i diskusjonsforumet vårt på Facebook:

«Hvor mye tid vier dere til stammingen (å snakke om stammingen) på et jobbintervju? Og ikke minst, hvordan tar dere det opp? Jeg synes balansen kan være vanskelig. Jeg er jo der for å vise min kompetanse, men samtidig ønsker jeg å vise at stammingen min ikke er et hinder for den jobben jeg skal utføre.»

I denne artikkelen skal jeg forsøke å komme med noen råd basert på mine egne erfaringer. Jeg har selv stilt meg de samme spørsmål som vårt medlem kom med, og jeg har prøvd meg frem på forskjellig vis og med ulikt utfall. I dag har jeg landet på at det beste under jobbintervju er å være kortfattet, ydmyk og ærlig. Dette har også sammenheng med at jeg i dag har et avslappet og avbalansert forhold til min egen stamming. Først nå, i en alder av 41 år, kan jeg si at jeg er venn med stammingen min. Det har tatt meg mer enn ti år å komme dit jeg er i dag.

Jeg vil fraråde deg å gi stammingen mye tid og plass under jobbintervjuet. Jo mer tid du bruker på å snakke om stammingen, desto mer ubesvarte spørsmål sitter arbeidsgiver igjen med. Du kan, uten å være klar over det selv, si en del som virker klart og greit for deg, men som arbeidsgiveren blir usikker på fordi du ikke er bevisst på at arbeidsgiveren er en utenforstående som heller ikke var mentalt forberedt på å høre om din stamming som han ikke visste om.

Stammingen tar, eller har tatt, en stor del av dine tanker om hvordan du fremstår, hvordan du ordlegger deg og hvordan du blir oppfattet av andre. Vi er verdensmestere i negativt tankemønster, og vi kan lett, uten at vi skjønner det selv, bli navlebeskuende. Dette er fullt ut forståelig og mange av oss har erfart at stammingen spiller en (for) stor rolle i livet vårt. Det betyr ikke at vi ikke kan forsøke å snu tankemønsteret og gå inn i jobbintervjuet med rak rygg og et pågangsmot som signaliserer at vi er sultne på jobben.

Selge seg selv

Det er mange faktorer som spiller inn under et jobbintervju. Faglige kvalifikasjoner. Relevant erfaring. Personligheten din. Og den berømte trynefaktoren. Jeg skal gå nærmere inn på de to siste punktene. En arbeidsgiver skal ansette deg, ikke CV-en din. En god CV og en god søknad er avgjørende for å komme på jobbintervju. I tillegg hjelper bekjentskaper. Hvis noen kan legge inn et ord for deg, har jeg erfart at jeg lettere kommer på jobbintervju. Norge er et lite land og de fleste kjenner hverandre. Virkeligheten er brutal og til tider urettferdig, men da må du lære deg spillereglene.

Personligheten din er sannsynligvis det viktigste kortet du har under et jobbintervju. Du og dine potensielle kolleger og ledere skal omgås hver dag. Dere skal ikke bare jobbe, dere skal også snakke sammen og fungere sammen som mennesker. «Trynefaktor» vil derfor i noen tilfeller virke inn. Er vi på bølgelengde? Snakker vi samme språk? En arbeidsgiver vil trolig lete etter en som han eller hun vet vil passe inn i arbeidsmiljøet. Det er under jobbintervjuet at du skal «selge deg inn». Du skal overbevise arbeidsgiveren på den andre siden av bordet hvorfor akkurat du skal ha denne jobben – hvorfor arbeidsgiveren skal velge deg!

Hva tror du fungerer best? At du presenterer stammingen din som noe du har problemer med, noe som hindrer deg fra å utføre arbeidsoppgaver, fra å være deg? Eller, at du ser på stammingen som en ressurs, en egenskap ved deg selv som du har lært mye av, og som har gjort deg reflektert og i stand til å møte andre mennesker med en ydmykhet og forståelse som gjør deg til en god menneskekjenner?

Dette betyr ikke at du ikke fortsatt jobber med stammingen din. Du kan gå til logoped, du kan være aktiv i McGuire-programmet. Det er helt fint for det viser at du aktivt gjør noe med stammingen. Blir du spurt, legg vekt på det konstruktive, hva som har en overføringsverdi til den jobben du har søkt på. Legg vekt på hvordan stammingen har gjort deg til den personen du er i dag, på dette jobbintervjuet. Vær konkret. Vær positiv. Smil. Det er også lov å vise sårbarhet, men vær bevisst på at historien ender godt og det du sier er relevant for arbeidsgiveren. Vær kort, ikke fortell hele livshistorien din. Vis at du er unik. En ressurs. Vis hvorfor arbeidsgiveren skal velge deg.

32-40-profilen

Det er ikke din feil at det er mangelfull kunnskap om stamming blant enkelte arbeidsgivere, men du vil heller ikke tjene på å gjøre jobbsøkerprosessen vanskeligere for deg selv. En gang spurte jeg en hodejeger i et av de største rekrutteringsbyråene om jeg burde skrive om stammingen i søknaden eller nevne det under jobbintervjuet. Svaret var nei. Den gang ble jeg sint, i dag tenker jeg at svaret var en bekreftelse på at det er et stykke igjen før personer som stammer blir vurdert på lik linje som alle andre. Jeg har ringt arbeidsgiver jeg har søkt hos og spurt hvorfor jeg ikke kom på intervju, og da jeg fikk mistanke om at det kunne ha med stammingen å gjøre, gikk jeg i skyttergraven. Dagen etter ble jeg kalt inn på intervju. Jeg fikk ikke jobben, men det var fordi jeg ikke hadde den kompetansen de lette etter, det hadde ikke noe med stammingen å gjøre.

Jeg har vært frustrert og i mine mørkeste stunder har jeg tenkt at «det er stammingen som står i veien, det er arbeidsgiveres skyld at jeg ikke fikk den jobben», men jeg tok feil.

I en del tilfeller vil arbeidsgiver ha en utadvendt medarbeider med stort nettverk, et rykende arbeidsjern av en nettverksbygger som kan håndtere de fleste situasjoner, en som går løs på arbeidsoppgavene med enorm livslyst, en som er fremoverlent, nytenkende og kreativ. Helst skal du være i alderen 32 til 40 år, ha minst en mastergrad, helst fra utlandet, du skal ha familie, være fotballtrener – en ressurs på alle livets arenaer.

Lest en slik stillingsannonse? Finnes den kandidaten?

Er dette deg?

Vær deg selv

Mange stillingsannonser inneholder pompøse setninger og floskler. Du må noen ganger omformulere i ditt eget hode hva arbeidsgiver faktisk spør etter. I noen tilfeller er arbeidsgiver usikker og setter sammen en stillingsannonse som forvirrer mer enn den opplyser. Enkelte rekrutteringsbyråer er knallharde på kvalifikasjoner i stillingsannonsene, men tar du en telefon og spør, kan du få vite det som ikke står skrevet i utlysningen.

Du stammer og du er dyktig til å analysere deg selv. Bruk den egenskapen til å finne ut av hva du vil gjøre og hva du egner deg best til. Vær deg selv og ta med deg stammingen på veien. Stammingen er ikke en så aller verst følgesvenn.

martin.aasen.wright@gmail.com