Skole og stamming

Stamming kan være ekstra vanskelig i oppveksten.  På skolen skal mye framføres muntlig, og i venneflokken kan det føles som et nederlag å ikke kunne snakke når en har lyst.

Våre råd er:

  • Vær åpen til vennene dine og til lærerne om stammingen.
  • Ikke isoler deg.  Snakk heller så mye som du har lyst til.  Du vil oppleve at du blir respektert for å tørre å snakke.
  • Det kan være bra å ha kontakt med andre på egen alder som også stammer.  Prøv forumet og Stamsnakken vår.
  • Hvis flere i samme distrikt får kontakt, prøv å møtes.  Vi i NIFS vil være behjelpelige med å starte opp grupper.
  • Det arrangeres internasjonale samlinger for ungdom som stammer. NIFS kan gi tilskudd til deltakelse på slike.
  • Kikk også på andre sider om stamming på nettet!

 

Vi har samlet en del lover rundt tilrettelegging av vurderingssituasjoner, samt et eksempel på et skriv som eleven kan bringe fra logopeden sin.

Hvordan skal skolen forholde seg til en elev som stammer?

Skrevet av cand.san/rådgiver Ragnhild Rekve Heitmann, Statped Vest, team for taleflytvansker
 
Hva er stamming?
Stamming er en rytmeforstyrrelse i talen. Det trenger ikke være stamming hos et barn selv om han gjentar ord eller gjør opphold midt i en setning når han snakker. Dersom det er avbrytelser i talen i form av hyppige repetisjoner og/eller forlengelse av lyder, stavelser eller ord eller artikulasjonsstilling, eller total blokkering av lyd eller luft, kan det være stamming. Det kan se slitsomt ut for barnet når det sitter fast i en lyd eller et ord. 

Stamming kan ytre seg svært forskjellig i ulike aldre og fra person til person. Noen stammer ofte og kraftig med store medbevegelser. Andre stammer forholdsvis lett, og stammingen hindrer dem lite. Hos noen kan stamming utvikle seg som en betydelig kommunikasjonsvanske som kan få psykiske overbygninger. Stamming kan ytre seg svært forskjellig for den som stammer fra periode til periode, fra dag til dag og fra situasjon til situasjon.

Årsaker til stamming
Det er ikke oppnådd enighet om eller felles forståelse av hva stamming skyldes, eller hvordan den kan hindres i å oppstå. Forskjellige definisjoner av stamming reflekterer ulike synspunkt, noe som skyldes at stamming er et ytterst komplisert fenomen som rommer så vel genetiske, nevrologiske, fysiologiske  som psykologiske aspekt.

Forekomst av stamming
Forekomst av stamming ligger på 8-13% for barn i førskolealder, ca 1% for barn i grunnskolealder og noe under 1% for voksne. 0, 7% er ofte brukt som et gjennomsnittstall når det er snakk om prevalens av stamming i en befolkning. Det er flere gutter enn jenter som stammer, en regner ca. 2 til 3 gutter per jente som stammer.
Stamming eksisterer i alle sosiale lag av befolkningen, i alle land og kulturer.

Hva skiller løpsk tale fra stamming?
Løpsk tale har det til felles med stamming at det er en rytmeforstyrrelse i talen, sannsynligvis betinget av en nevrologisk svikt.
Løpsk tale er, i likhet med stamming, en forstyrrelse i tidsreguleringen av talen. Typiske karakteristika for løpsk tale har tradisjonelt vært et raskt og akselererende taletempo, utelatte stavelser og lyder, utydelig uttale med hyppig sammentrekning av ord og mangler i forhold til setningsbygning og struktur. Personen med løpsk tale opplever ikke selv at han/hun snakker avvikende og er som regel ikke hemmet av taleflytvansken sin. Den løpsktalende har ofte en bekymringsløs holdning til egen tale, og de snakker gjerne bedre under press enn i mer avslappede situasjoner i motsetning til den som stammer. Noen av disse barna er rastløse og impulsive. Personer med løpsk tale har ofte vansker i forhold til kommunikasjon, samspill og oppmerksomhet.
 
Hva kan skolen gjøre?
Skolens personale skal ikke forskjellsbehandle elever som stammer og andre elever når det gjelder regler og retningslinjer for atferd. Alle elever, inkludert stammere, har i dag krav på et tilpasset opplegg. En grunnholdning karakterisert av forståelse, kjærlighet, grenser, aksept av og respekt for elevens egenart vil være like viktig for alle elever.

Lærere kan med sin holdning og atferd være viktige bidragsytere i å forhindre at stamming utvikler seg til å bli en hemmende funksjonshemning. Nøkkelen til stammeproblemet er å gripe tidlig inn slik at en kan snu en uheldig utvikling av stamming.
 
Faktorer som virker negativt inn på den stammende elevs evne til å snakke flytende:
  • Tap av lytteren. Enhver form for reaksjon fra mottakeren som antyder kritikk eller ubehag, for eksempel at lytteren ser vekk eller ”stivner” til.
  • Avbrytelser eller ”konkurranse”. Elever som stammer har vansker med å komme i gang igjen dersom de blir avbrutt. Det er også vanlig at en elev stammer når han/hun prøver å ”bryte” inn i en samtale eller deltar i en samtale der en må kjempe litt om oppmerksomheten.
  • Tidspress. Elever som stammer er ofte svært sensitive overfor følelsen av hastverk eller utålmodighet fra sine omgivelser. Gi han/henne nok tid til å snakke.
  • Krevende språkmodeller. Elever som stammer kan ha vansker med å leve opp til talespråklige forbilder som bruker et avansert språk med hensyn til grammatikk, begrep og talehastighet.
 
Råd til lærere
  • Gi konsentrert oppmerksomhet ved å se på eleven og ved gi han/henne tid til å snakke ferdig.
  • Forsøk selv å snakke langsomt. Prøv å modellere en rolig, "lett", uanstrengt og langsom tale. Det å være en oppnåelig talemodell er spesielt viktig når det gjelder yngre elever.
  • Innfør gode kommunikasjonsregler: Snakk etter tur, ikke i munnen på hverandre. Ved å lære å vente på tur, lytte til hverandre, kan en forhindre at dialogen går istykker. Eleven opplever at den voksne har tid til å lytte.
  • Strukturer og rydd rom for dialog. Gode taleregler gjelder alle barna.
  • Legg til rette for et godt talemiljø. Prøv å ikke stille for mange åpne spørsmål. I stedet for å si ”Hva har du gjort på i helgen”, kan du si ”Vil du fortelle om en ting som har skjedd i helgen?”. På den måten hjelper du barnet til struktur.
  • Snakk med eleven om høytlesing, om hvordan det føles å lese høyt og om hva som kan gjøres for at det skal kjennes bedre
  • Ha en god dialog med eleven hvor dere kan gjøre avtaler ved behov.

 

Oppstår det erting eller mobbing på noe vis, må slike problemer håndteres umiddelbart og taes opp med de elevene dette gjelder. Kunnskap om stamming i klassen og eventuelt oppmuntring til å stå fram (annonsere seg) som en person med stamming vil kunne skape grunnlag for dialog og trygghet både for den som stammer og for medelever. Et nært samarbeid med foreldre og behandlende logoped blir viktig for læreren.

Klasserommet
Situasjonen i klasserommet som kan skape spesielle utfordringer for en som stammer, men den kan også gi læreren spesielle muligheter til å hjelpe den stamme i riktig retning. Skolen er i stor grad preget av muntlige aktiviteter. Drøfting, diskusjon og samtale spiller en sentral rolle, og elever som er verbalt aktive og som kommer med raske svar, belønnes. Avbrytelser tolereres. Denne arbeidsformen er krevende for en person som stammer. Samtidig er formell høring etter rekker blitt redusert, og høytlesning er ikke lenger dominerende i norskfaget, noe som har gjort situasjonen lettere for den som stammer. Større grad av toleranse og vilje til å akseptere avvik virker også positivt på personer som stammer. Et godt følelsesmessig klima basert på gjensidig respekt og forståelse der konflikter løses på en rolig måte, vil kunne virke positivt på alle elever og særlig for en som stammer.

Dersom en stammer føler seg trygg og sikker personlighetsmessig, betyr rytmeforstyrrelsen mindre enn hvis en person føler seg utrygg og mindreverdig. Selvrespekt og selvtillit kan bygges opp ved at læreren hjelper den stamme til å lykkes på så mange områder som mulig, også på områder som ikke har med talen å gjøre.
 
Det viktigste målet for læreren er å bidra til at stammingen ikke utvikler seg negativt og å forebygge følelsesmessige reaksjoner hos den stamme. Læreren bør oppmuntre den som stammer til aktiv deltagelse, ikke skåne han, overse han eller sette han til side på grunn av stammingen. Det viktigste er altså ikke taleflyten, men det å bevare og stimulere talegleden og være fri frykten for stammingen.

Skole og løpsk tale

Mange lærere har elever med løpsk tale i sitt klasserom uten å være klar over det. De registrerer at eleven snakker utydelig og kommuniserer dårlig, men de forstår ikke årsaken. Mange lærere opplever at brikker faller på plass når de får informasjon om elevens diagnose. Mange personer med løpsk tale kan få ekstra utfordringer i utdanningssystemet og i yrkeslivet, ofte fordi det er manglende kunnskap og kompetanse om løpsk tale generelt i samfunnet. Lærerne trenger å få informasjon og bli mer opplyst om hva løpsk tale er og hvilke konsekvenser vansken kan få.

Læreren kan legge til rette ved ekstra utfordrende situasjoner for eleven, for eksempel muntlige framlegg og presentasjoner. Eleven er ofte ikke klar over at talen er uforståelig, og trenger ærlige og forståelsesfulle samtalepartnere. Tålmodighet og gode lytteferdigheter er avgjørende for samspillet med eleven. Læreren må legge vekt på en ærlig og åpen kontakt. God dialog mellom lærer og elev er viktig. Det er også viktig at læreren blir orientert om hva som skjer i den logopediske oppfølgingen og samarbeider med logopeden. På den måten kan gode talestrategier overføres til klasserommet.

Læreren kan innføre klare kjøreregler for god kommunikasjon og samhandling i klasserommet. Gode kommunikasjonsregler som å vente på tur, ikke avbryte eller ikke snakke i munnen på hverandre er noen viktige kjøreregler. Gjennom kompetansestyrking av skolens ansatte kan sosial læringskultur preget av gode relasjoner til og mellom elevene vektlegges. Elever som også har oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker trenger gjerne å plasseres ved siden av godtfungerende elever i klasserommet. Videre trenger de ofte korte arbeidsøkter med mulighet for å røre på seg i pausene. Noen trenger ekstra tid for å fullføre enkelte oppgaver. Studenter med løpsk tale kan søke om å få tilrettelagt undervisning og eksamen på høgskoler og universitet. Løpsk tale er inkludert i diagnose klassifikasjonssystemet ICD-10.