Hjelp, jeg skal på jobbintervju!

Du har søkt en jobb og blitt innkalt til intervju. Gleden over å være blant de utvalgte går gradvis over i en nagende frykt. Hvordan skal dette gå? Kommer jeg til å stamme mye?  Risikerer jeg å drite meg ut og gå glipp av drømmejobben?

Tekst: Arne Hope

Jeg skal gi deg en del råd. Jeg jobber i personal- og organisasjonsavdelingen i Rogaland fylkeskommune. Hittil i år har jeg lest rundt 500 jobbsøknader og ledet 40-50 intervjuer. I all beskjedenhet, jeg kan en del om dette.

Til tider er jeg selv en ganske tung stammer. For mange år siden satt jeg flere ganger selv og kaldsvettet. I alle fall i ett tilfelle vet jeg at stammingen ødela enhver mulighet for å bli ansatt. Men noen jobber fikk jeg, til tross for stammingen.

For å komme så langt som til et intervju, må du først ha skrevet en god søknad. Den skal vekke arbeidsgivers interesse for å bli bedre kjent med akkurat deg. Det er utrolig hvor mye tåpelig folk får seg til å skrive i en søknad. Så husk:

  1. Les utlysningsteksten. Grundig.
  2. Tenk over om du fyller de kravene som stilles til utdanning og praksis. Mangler du dem, kan du spare deg bryet med å søke.
  3. Unngå generelt selvskryt og forherligende karakteristikker av det selv i søknaden. Det funker dårlig. 
  4. Legg vekt på å få frem hvordan du kan løse de oppgavene som jobben krever, ut i fra den kompetansen du har opparbeidet deg i utdanningen og eventuelle tidligere jobber. Det er det en arbeidsgiver vil ha; en som snarest mulig kan gå inn å bidra i jobben. Derfor vil jeg også være forsiktig med formuleringer som «Jobben virker fantastisk spennende og lærerik» Det er selvsagt hyggelig at den som får jobben har det spennende og lærer mye, men husk at det er ditt bidrag vi er ute etter.
  5. Vis at du har kjennskap til den virksomheten du søker deg til. Jeg synes det er utrolig sløvt når en kandidat ikke har peiling på hva fylkeskommunen driver med.
  6. Hvis du har oppgitt personalia i egne rubrikker på et elektronisk søknadsskjema, så trenger du ikke gjenta det i søknaden. «Hei! Jeg er ei humørfyllt jente på 29 år…» er overflødig hvis du alt har skrevet det tidligere. Og humøret skal du spare til intervjuet.
  7. Ikke nevn noe om stamming. Det kan du også spare til intervjuet.

Da har du forhåpentlig skrevet en søknad som er såpass at arbeidsgiver ikke raskt blar seg videre i bunken.

Så skal du altså på intervju. Hvordan griper du saken an? Jo:

  1. Forbered deg grundig. Forestill deg hva stillingen går ut på, og ha en strategi på hvordan du vil løse oppgaven. Les deg enda mer opp på virksomheten.
  2. Kle deg nøytralt. Ikke sjaskete, ikke pyntet. Intervjuerne skal ikke huske hva du hadde på deg.
  3. Vær blid og i godt humør. Det funker mye bedre å være det enn å si at du er det. Arbeidsgiver ønsker seg en likandes kollega, i tillegg til en flink kollega.
  4. Vær litt nervøs. Det er helt normalt, og bedre enn å fremstå som en verdensmester. Når folk viser at de er fryktelig nervøse, gjør vi hva vi kan for å myke opp stemningen. Da får vi best frem hva som bor i kandidaten.
  5. Så var det dette med stammingen. Jeg har ikke noe fasitsvar, men jeg tror det kan være lurt å ta tyren ved hornene innledningsvis ved å si noe sånt som: «Jeg har av og til problemer med stamming, det vil dere sikkert merke under intervjuet. Men jeg ser ikke at stammingen skal hindre meg i å utføre arbeidet på en god måte». Dermed har du tatt styringen. Du vil kanskje få spørsmål omkring stammingen din. Akkurat da vil du sannsynligvis stamme lite, fordi du sitter i førersetet for samtalen. Du er den som kan noe om dette, og du kan benytte anledningen til å forklare om stamming, og knekke noen myter.

Skulle du da gå på noen smeller senere i intervjuet, så er i alle fall arbeidsgiver forberedt. Du vil få kred for å være ærlig. Jeg hadde selv suksess med denne metoden i sin tid.

arne.hope@hotmail.com