Stamming i barnehagealder

Tidlig innsats er viktig og stotring er et begrep som ikke henger på greip. Dette og råd til foreldre og barnehageansatte vil du kunne lese mer om på denne siden.

Stamming starter oftest når barnet er mellom 2-5 år, og sammenfaller ofte med en raskt økende språk- og taleutvikling. Barnet går på kort tid fra å uttrykke seg med enkeltord til å snakke i lange setninger. I denne fasen er det vanlig med enkelte taleflytbrudd eller gjentakelser. Dette er lenge blitt omtalt som stotring, og ansett som helt normalt. I dag betegnes det som normal ikke-flyt og regnes som noe alle har, i større eller mindre grad. Hos noen kan bruddene endre fremtoning og bli til det vi kjenner som stamming.

Ofte vil taleflytbruddene komme i perioder. Det kan være perioder hvor barnet snakker tilnærmet helt flytende og andre perioder hvor de har større innslag av ikke-flyt. Dette kan for eksempel være påvirket av språkutvikling, motorisk utvikling og faktorer i miljøet. Barnet kan også veksle mellom det vi anser som normale taleflytbrudd og stamming.

Hvordan skille normal ikke-flyt fra stamming?

Ingen mennesker har helt flytende tale til enhver tid, og det er normalt at barn må ta pauser når de forsøker å sette ord på tankene sine. Gjentakelser av hele ord er normalt i denne alderen («jeg, jeg, jeg vil ha ballen»). Gjentakelser av deler av setningen er også normalt («jeg vil ha, jeg vil ha ballen»). Dette kalles normal ikke-flyt. Ved normal ikke-flyt er barna ofte helt uberørt av måten de snakker på.

Noen barn har en taleflytvanske som kalles løpsk tale. Disse snakker ofte fort, ustrukturert og utydelig, samt «sluker» ordene.

Stamming har en noe annen fremtoning. Det kan være brudd inni et ord («bi bi bi bilen min»), forlengelse av lyd («bilen min kjører ffffffort») eller blokkering av lyd («b….ilen min»). Hos de fleste starter gjerne stammingen med gjentakelser og lette brudd i taleflyten. Hos andre kan stammingen begynne hardt, med tydelig kamp og strev for å få ut ordene. Det er ikke noe som tilsier at barn som begynner med hard stamming har et dårligere utgangspunkt enn de som begynner gradvis, men det kan oppleves som mer voldsomt og ubehagelig. Også barns reaksjoner på taleflytbruddene kan variere. Noen virker uberørt av stammingen, mens andre kan reagere med overraskelse, sinne eller stillhet.

En logoped er en fagperson som har kompetanse til å vurdere hvorvidt det er snakk om normal ikke-flyt, tidlig stamming eller løpsk tale. Logopeden vurderer hvilken type taleflytbrudd barnet har, samt hvor ofte bruddene kommer og hvordan de er plassert. Logopeden vil i tillegg kunne si noe om risikoen for at barnet vil fortsette å stamme gjennom å se på kjente risikofaktorer, men også styrker, hos barnet selv og i omgivelsene rundt barnet. Foreldrenes bekymring blir tatt på alvor. Et viktig steg på veien er å gjøre foreldrene bedre rustet til å håndtere situasjonen.

Hva kan foreldrene gjøre?

Ta kontakt med en logoped for å få hjelp til å vurdere taleflytbruddene til barnet ditt. Det er lurere å ta kontakt ved tidlige tegn enn å vente på at stammingen skal gå over av seg selv.

Vær en god kommunikasjonsmodell:

  • Unngå å avbryte, gi barnet tid til å snakke ferdig
  • Ha øyekontakt og fokus på barnet i samspill
  • Ha en god rutine på hvem sin tur det er til å snakke under samtalen
  • Legg inn pauser mens du snakker, da dette kan gi en roligere kommunikasjonssituasjon og roligere taletempo

Vi har ikke forskning som tilsier at disse rådene påvirker hvorvidt stammingen forsvinner eller ikke, men de kan være av ulik nytte for ulike barn. Rådene er mer rettet mot å senke kravene til taleflyt i en sårbar periode for barnet.

Det kan være krevende å være en god kommunikasjonsmodell i hverdagen. Det er ikke alltid vi har tid til å lytte til barnet. Inngå avtaler med barnet om når dere skal snakke sammen, og hold det du lover. Det er viktig for barnet at foreldrene setter av tid til samvær på barnets premisser. Gjør noe hyggelig sammen, spill et spill eller les for barnet.

Hvis barnet har søsken, må barna ofte kjempe om ordet. Da er det viktig at de voksne er gode ordstyrere, og at alle får snakket ferdig. Man skal ikke behandle barnet noe annerledes fordi det stammer. Tvert om kan det være ekstra viktig med klare grenser. Regler om ikke å avbryte, skal også gjelde dem.

I perioder med mye stamming bør man ha i tankene at barnets kapasitet for taleflyt sannsynligvis er oversteget. Da er det lurt å redusere kravene til språk og tale i hverdagen. Still spørsmål som legger opp til korte og enkle svar. Unngå å eksponere barnet for krevende talesituasjoner. Om det virker som at barnet rett og slett «renner over» av nytilegnet språk, er det en fordel om foreldrene bruker enklere ord og kortere setninger i en periode.

Foreldre sier ofte at stammingen skjer i perioder og kan variere i ulike situasjoner. Prøv derfor å legge merke til når barnet har god taleflyt og hva som kjennetegner disse situasjonene, slik at det er mulig å tilrettelegge forholdene til barnets beste.

Vær åpen om stammingen. For å forhindre at barnet skal begynne å presse frem ord eller bli stille, er det viktig at det har en voksen å snakke om stammingen med. Ikke vær redd for å snakke om stammingen. Det er bedre å si «det hørte jeg var litt vanskelig å si, men du klarte det, du», i stedet for å be barnet roe seg ned. Snakk gjerne om at ord kan hoppe eller sitte fast noen ganger, men at det er helt greit. Kanskje stammer du som forelder selv også. Da har du i så fall en unik mulighet til å snakke åpent og aksepterende om din egen stamming.

Det vil være vanskelig for foreldre å følge alle disse rådene på en gang, og det er heller ikke sikkert at det er nødvendig. Snakk med logopeden om hva som kan være relevant for ditt barn. Det er også viktig å informere barnehage og familiemedlemmer som omgås barnet om stammingen og hvordan dere håndterer den.

Hva kan barnehagen gjøre?

Barn har ganske høy aksept for ulikhet så lenge de voksne gir dem en god forklaring på den. Også i barnehagen er åpenhet rundt stamming viktig. Rådene som gis til foreldre i avsnittet over, gjelder derfor også for barnehagen.

Tidlig hjelp

Ikke vent på at taleflytbruddene skal forsvinne av seg selv. Tidlig hjelp er viktig, uavhengig av om det er snakk om indirekte eller direkte logopedbehandling. Det finnes behandlingsprogrammer som har vist at behandlingen har størst effekt i barnehagealder. Da er det synd om man avventer logopedhjelp i barnehagen med den begrunnelse at det sikkert er stotring som vil gå over av seg selv.

Snakk med foreldrene

Undersøk om foreldrene har lagt merke til taleflytbruddene og om de har kontaktet logoped. Om de ikke har det, kan barnehagen tilby å hjelpe foreldrene med å opprette kontakt med logoped, og gi dem informasjon om stamming.

Flerspråklighet

Det kan være lett å tenke at flerspråklige barn har ekstra mye språk å forholde seg til, og at de dermed er mer utsatt for taleflytbrudd. Men det finnes ikke noe forskning som kan fortelle oss hvorvidt dette er tilfellet.

Det er veldig uheldig å slå seg til ro med at barnet har taleflytbrudd fordi det er flerspråklig. En logoped er den som best vurderer om det er snakk om normal ikke-flyt eller tidlig stamming. Kanskje kan det være ekstra viktig for de flerspråklige barna å få hjelp med sin kapasitet for taleflyt da de har en mer sammensatt språklig situasjon. Det er også viktig å gi foreldre med utenlandsk opprinnelse informasjon om at det finnes et logopedtilbud til barn som stammer, for det er ikke sikkert at de er kjent med dette fra før.

Utredning av stamming må ta utgangspunkt i de språkene barnet har. Man må undersøke barnets ferdigheter innen hvert av språkene, og hvilke situasjoner barnet bruker de ulike språkene i. En samtale med foreldrene kan være et godt utgangspunkt for å danne seg et inntrykk av dette. I tilfeller med tospråklige barn kan det tenkes at behandling bør berøre begge språk, men behandling på ett av språkene kan også ha overføringsverdi til det andre.

Ulikhet mellom språkene

Foresatte kan oppleve at barnet stammer mer på ett av språkene, selv om flerspråklige barn vanligvis stammer på alle språkene de snakker. Språkene kan ha ulike bruksområder for barnet, og i forskjellige situasjoner kan det stilles ulike krav til taleflyt, talehastighet og liknende. Barnet har også ofte ulike ferdigheter innenfor de forskjellige språkene, derfor kan taleflyten oppleves ulikt på de forskjellige språkene.

Andre råd

  • Ha kjennskap til hvordan logopedhjelp er organisert i deres kommune/bydel.
  • Få en logoped til å vurdere om det er snakk om tidlig stamming.
  • Oppmuntre barnet til å prate, men unngå press.
  • Gi barnet mer tid, for eksempel i samlingsstunden, og vær en tydelig ordstyrer. Om andre barn blir utålmodige, bør man respondere med åpenhet rundt stamming og hjelpe barnet ved å vise forståelse.
  • Vær oppmerksom på at stillhet kan være tegn på at barnet reagerer negativt på stammingen.
  • Ikke behandle barnet annerledes fordi det stammer.
  • Arbeid med uttalevansker skal skje med varsomhet og i regi av logoped